Gå til sidens hovedinnhold

Eva Bekkelund-Eriksen: Blått, rått og brutalt i Hole

Artikkelen er over 5 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi har vært vitne til en rekke eksempler på at regjeringen, med applaus fra støttepartiene, opptrer som føydalherrer.

Statlige myndigheter lar være å lytte, smeller igjen døren foran mennesker som ber om å bli hørt, neglisjerer lover, viser liten vilje til å vurdere konsekvenser i saker, fyller lommene til de rike på bekostning av sårbare grupper og sløser med skattepengene for å gjennomføre prestisjeprosjekter.

Kort sagt, en brutalisering av politikken og en trussel mot demokratiet og velferden vår.

Kaldt og uforsonlig

Et av de styggeste eksemplene er måten regjeringen har gått fram på overfor beboerne på Utstranda.

Kommunalministeren svarer beboerne på en kald og uforsonlig måte. Lokalpolitikere og lokaldemokratiet blir feid til side med en arroganse som bryter med standardene vi har bygd det norske samfunnet på og som er lite forenlig med demokratiske prinsipper.

Redd for å tape ansikt

Den samme holdningen er helt tydelig når det gjelder spørsmål om kommunesammenslåing.

Regjeringen bruker press, trusler og manipulasjon for å få gjennomført denne reformen, som kun handler om sentralisering og politisk prestisje.

Tall og fakta viser at innbyggere er mer tilfreds med tjenestene i mindre kommuner.

I mindre kommuner har du også mulighet til å påvirke og medvirke i politiske prosesser.

Redselen for å tape ansikt før valget neste år er blitt regjeringens sterkeste drivkraft. At aviser velger å følge det blå-blå sporet er betenkelig og redaksjoner bør drøfte sin egen rolle.

Illusjonen om «Messias»

Råkjøret er like stort når det gjelder planene om Ringeriksbanen, som i tillegg blir framstilt som en ny «Messias» av både lokale investorer og politikere.

For å få denne illusjonen om enorm vekst på skinnene er både statlige myndigheter og andre lokale aktører villig til å bryte lover og internasjonale konvensjoner.

Våtmarkssystemer, fjordene våre og kulturlandskapet vårt kommer til å bli ødelagt. Varige verdier og kvaliteter går tapt. Enorme milliardbeløp skal brukes på en bane som kommer til å tappe statskassen for store beløp hvert eneste år.

Dette skal gjøres samtidig som statens inntekter reduseres betydelig fordi vi har en oljebasert økonomi.

Et moralsk tankekors

Ringeriksbanen er for øvrig stikk i strid med vedtatte nasjonale retningslinjer, som sier at vi skal satse på de lønnsomme prosjektene.

Det er et stort moralsk og etisk tankekors at skattepengene våre brukes på politiske prestisjeprosjekter samtidig som vi ikke har penger til å finansiere gode velferdstjenester.

For eksempel mister mange barn foreldre alt for tidlig fordi staten ikke har råd til livsforlengende kreftmedisiner.

På en rekke viktige områder velger vi å bryte med alminnelig anstendighet, solidaritet og sunn fornuft, som hittil har vært viktige bærebjelker i samfunnet vårt.

Regjeringens råkjør rammer demokratiet. Lokalpolitikere blir handlingslammet. Dette er naturligvis svært alvorlig.

Du og jeg får regningen

Regjeringens politikk får konsekvenser for oss alle. Når de rikes lommer fylles, er det du og jeg som må betale regningen.

Den økonomiske politikken vil til syvende og sist føre til økte skatter og avgifter, som belastes vanlige husholdninger.

Selv om velferdsstaten vi kjenner i dag blir annerledes om noen år, vil staten likevel trenge mer inntekter for å kunne opprettholde det som er igjen av statlig velferd.

Ingen sterke stemmer ser ut til å ville rope varsku eller dra i nødbremsen. Kristelig Folkeparti er blitt ukristelig i praktisk politikk. Venstre er ikke lenger grønn, men mørkeblå. Arbeiderpartiet ligner mer og mer på en gammel stol: vaklevoren og snart ubrukelig.

Mye av det som skjer i samfunnet vårt er kortsiktig, blått, rått, brutalt og unorsk.

LES OGSÅ:

Kommentarer til denne saken