Ole Geir Haugerud: Statens overgrep

Minnestedet på Sørbråten. Skisse: Jonas Dahlberg

Minnestedet på Sørbråten. Skisse: Jonas Dahlberg

Artikkelen er over 3 år gammel

"Vi bør vel ta en stilling til om vi mener det greit å la naboen ta støyten for en nasjonal overkjøring", skriver Ole Geir Haugerud i dette leserinnlegget.

DEL

Leserbrev

Jeg hadde en liten prat med en gammel håndballkompis, Jørn Øverby. Jeg fikk så vondt av min gamle venn. Hvor er medmenneskeligheten i alt dette? Her må man gå til rettssak mot sine egne styresmakter for å kunne leve et fullverdig liv på sin egen eiendom. Dette er jo et overgrep fra vår regjering. Vi som bor i Ringerike bør jo kunne rope ut» vi støtter dere, for dette vil vi ikke ha noe av».

LES OGSÅ: Øverby: – Veldig overrasket over Sanner

Overkjøring

Det er ikke greit å overkjøre enkeltmennesker på denne måten. Her snakker vi om et hundretalls hytter og hus. Mange hundre berørte enkeltmennesker og mange familier. Så vi ringerikinger kan vel si ifra litt tydelig om hva vi mener.

Vi bør vel ta en stilling til om vi mener det greit å la naboen ta støyten for en nasjonal overkjøring. Skal vi la Jørn og hans naboer ta belastningen, med en parkering på oversiden, med plass til 150 biler, og et minnesmerke i strandsonen, på Sørbråten? Er vi sambygdinger? Hvorfor kan vi ikke mene noe? Er det fordi at det ikke angår oss personlig?

Det at staten ved en eller annen statsråd, som er blå, grønn, gul, rød, vrangvridd, høyrevridd eller vridd på andre måter, har bestemt dette. Fritar oss ikke fra å mene noe, om statens overgrep. Mot dem som bor på Utstranda

Må bearbeide traumene

Det var tre typer ofre på, Utøya: De døde. De overlevende og de frivillige hjelperne. De overlevende og de frivillige hjelperne lever med etter virkninger, men de etterlatte har sin grav å gå til. De frivillige hjelperne må bearbeide sine traumer på sin måte. Slik Jørn sa til meg: Jeg hæler ikke å få en slik mengde mennesker tett innpå, som valfarter forbi huset mitt, for å besøke Sørbråten for og minnes, eller bare av nysgjerrighet. Jeg sitter her på terrassen hver dag og minnes alle de som overlevde og alle de som døde. En folkevandring ned til et minnesmerke, går ikke. Vi skal bo og leve her, sier Jørn.

En annen ting som kanskje ikke har blitt belyst skikkelig, er hvem vil besøke dette stedet?

Det kan vel være en stor fare for at uønskede elementer vil kunne bruke dette som et kultsted. For å ære Anders Behring Breivik sin «store bragd». Ønsker vi dette i et ellers fint bolig område?

Husker med skrekk og gru den gangen midt på 90-tallet da min sønn framsto i media som antirasist.

LES OGSÅ: Dahlberg håper på å få fullføre

Kastet stein

Natt til 17. mai kjørte det biler forbi huset vårt, kastet stein og rå egg, deriblant en stein som sneiet bakhodet mitt. Ville ikke gjøre noen stor sak av det den gangen. Tenkte som så, er dere tøffe nok til å stoppe, så har jeg hagla og rottweileren min, men feiginger var de alle sammen. Og takk for det, men uhyggelig var det.

Har en liten mistanke om at det er noen politikere som ikke har gjort jobben sin i denne saken.

Ordfører, hvor er du og hva har du gjort? (Hole og Ringerike)

Ringerikeringer, har vi hjulpet naboen? I en sak som gjelder hele regionen.

Vil vi ha forkvaklede ekstremister ruslende rundt i våre flotte kommuner, for å hylle en terrorhandling, vel så får vi sørge for å holde dem langt unna der folk lever og bor.

LES OGSÅ:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags