Gå til sidens hovedinnhold

Anette Morén: Om makt og avmakt, og minnesmerket på Sørbråten

Artikkelen er over 5 år gammel

«Jan Tore Sanner og regjeringen viser rå (over)makt overfor beboerne på Utstranda», skriver Anette Morén fra Hole i dette innlegget om Sørbråten-striden.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Aftenposten hadde i februar en reportasje om mødre og vold. Mine barn og jeg fortalte om en oppvekst med en mor som terroriserte sine barn fysisk og psykisk. Det har tatt meg mange år å forstå at det også handlet om makt, en makt innenfor husets fire vegger jeg som mor hadde uten å vite det.

Konsekvensene av denne makten er det vi ser daglig.

Makten flyttes fra hjemmene ut til samfunnet og videre inn i politikken. Det som foregår i hjemmene speiler seg med andre ord i det politiske liv.

Det som nå er i ferd med å skje på Sørbråten, handler om makt. Jan Tore Sanner og regjeringen viser rå (over)makt overfor beboerne på Utstranda. Den samme form for makt som jeg brukte overfor mine barn. Mor var den sterke. Barna de svake. Staten er sterk. Menneskene svake.

Som i det lille så også i det store.

Vi påstår at menneskene blir ødelagt i dette rotteracet.

Anette Morén

Det er helt uvirkelig å forestille seg dette nasjonale brutale monumentet «Memory Wound» plasseres på en liten tarm av en odde i et vakkert naturlandskap. (Bare navnet!) Derfor skjer det ikke!

Til dere som fremdeles ikke vet hvor Sørbråten ligger: Det ligger ikke på Utøya. Det ligger ikke i Utvika.

Det ligger på Utstranda der de som bor har mer enn nok påminnelse med Utøya som nærmeste nabo, i tillegg til det de har som pågår på det indre plan. Vi påstår at menneskene blir ødelagt i dette rotteracet.

Men menneskelige hensyn er tydeligvis helt uten betydning.

Rettssaken skulle blitt en kamp mellom de som har makt og de som ikke har makt. For ettertiden hadde det blitt et minnesmerke som, i tillegg til å være i ABBs ånd, også ville blitt stående som en statlig maktdemonstrasjon uten sidestykke og et overtramp mot de som risikerte sine liv denne verste dagen i nyere norsk historie.

Men, det kommer ikke til å bli noen rettssak all den stund byggingen visstnok kan starte når som helst - uten å vente på utfallet av rettssaken ... (?)

Derfor, kjære holeværinger, må vi handle nå!

Tro aldri at det er for sent!

Et gammelt indiansk visdomsord sier: «I alle mennesker er det to ulver som slåss. Den ene kjemper for det gode: Kjærlighet, ydmykhet, fred. Den andre slåss for det onde: smerte, tap, død. Barnet: Hvem vinner? Bestefaren svarte: Den du mater.»

Hvem mater du? Hvem vil vi som nasjon mate?

Hva vil vi minnes i en verden som skriker etter medmenneskelighet, anstendighet, hederlighet, rettferdighet og kjærlighet?

Til deg, ordfører Per Berger, takk for at du viste ditt mot og gikk!

Vi kommer aldri til å gi oss!

BAKGRUNN:

Kommentarer til denne saken