Politimester Christine Fossen: Vi må møte politi-utfordringene

Politiet vil møte store utfordringer i framtiden, sier politimester Christine Fossen i dette innlegget.

Politiet vil møte store utfordringer i framtiden, sier politimester Christine Fossen i dette innlegget. Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

Leserinnlegg

Nylig gikk min anbefaling til ny organisering av Sør-Øst politidistrikt ut på høring til alle kommunene i Buskerud, Telemark og Vestfold. I forslaget ligger det en anbefaling om å slå sammen og legge ned 22 lensmannskontorer i vårt store distrikt. Det innebærer en halvering av antall kontorer. Hvordan kan vi få et bedre politi av det?

LES OGSÅ: Politimester vil legge ned Jevnaker lensmannskontor

Internt i politiet har vi jobbet med nærpolitireformen i lang tid allerede. Naturlig nok er det de ytre endringene – nedleggelse eller sammenslåing av lensmannskontorer som får mest oppmerksomhet fordi det er den mest synlige endringen. Samtidig skjer det et stort kvalitetsløft internt i politiet.

Vi organiserer oss på nytt for å styrke viktige fagmiljøer, få nok flinke folk til å jobbe med de høyest prioriterte oppgavene, og ta i bruk ny teknologi og kunnskap. For å klare dette må vi samle folk i større miljøer, ta i bruk nye arbeidsmetoder og bruke mindre penger på husleie og administrasjon.

Hvordan klarer vi det?

Politiet i Sør-Øst politidistrikt har mange små kontorer med få ansatte og begrenset åpningstid. Vi har lokale utfordringer med kriminalitet som utføres av de som er hjemmehørende i vårt distrikt, samtidig ser vi at den også inntar nye former. Nå kan du oppleve å bli utsatt for trusler, svindel og overgrep i ditt eget hjem – via en datakabel i veggen. Tyvene stjeler ikke lenger en bilstereo fra nærmeste parkeringsplass og selger den til nærmeste heler. Nå er det mobile vinningskriminelle med stor aksjonsradius som spesialiserer seg på en type utstyr fra bil, eller en type gods fra hus. En bande på fire til fem slike kriminelle kan i løpet av kort tid skape utrygghet og frykt etter å ha brutt seg inn hjemmene til folk. Dette er noen av utfordringene vi står overfor, og som vi må ta inn over oss.

Dette kvalitetsløftet henger nøye sammen med hvor og hvordan vi skal være til stede. Vi skal flytte mye av arbeidet ut i patruljebilene – slik at du opplever at din sak blir håndtert raskere og etterforsket fortere. Vi skal påse at de mest alvorlige sakene får den prioritet den fortjener. Har et barn blitt utsatt for vold eller overgrep, så skal de beste folkene våre settes til å håndtere disse hendelsene umiddelbart. Det handler om å ha spesialister i alle ledd – fra operative tjenestemenn og kvinner som møter innbyggerne til etterforskerne som kan faget sitt, og juristene som skal følge saken i rettssystemet.

Nærpolitiet

Å kalle dette en nærpolitireform samtidig som vi foreslår å legge ned lensmannskontorer og samle fagmiljøer kan virke som en selvmotsigelse. Men hva er et nært politi? For meg er det at de rette menneskene hjelper deg når du trenger det, og at du får kontakt med oss når det haster. At vi kan være tilstede på møteplasser der folk samles, enten det er på festival eller på nett. At vi kan ta i mot barn med omsorg og profesjonalitet når de trenger vår hjelp. Eller at det blir enklere for deg å møte oss for å få utstedt pass eller levere en anmeldelse fordi vi har mer fleksible åpningstider. Vi må samtidig innse at vi noen steder mister en lokal forankring i bygda når lensmannen blir borte. Lensmannen har med sin lokalkunnskap og tilhørighet kunnet stille opp i små og store hendelser, og har vært en institusjon i egen bygd.

Organisering

Sør-Øst er et stort politidistrikt som dekker fjord og fjell, bygd og by. Det er store avstander, og vi ser hvilke utfordringer dette gir oss knyttet til beredskap. Det er likevel viktig å understreke at dette ikke er baserer seg på de fysiske lokalitetene vi har, men av antall patruljer vi kan ha på hjul. Samarbeid på tvers i regioner på vakt og beredskap gir oss større tilgjengelighet.

Gjennom innbyggerundersøkelser og kontakt med kommunene vet vi hva som er det viktigste for folk. Svaret er enkelt og klart;

At politiet kommer når man trenger det, og at politiet jobber med å forebygge at kriminalitet skjer. Det stilles tydelige krav til oss fra myndighetene om hvor fort vi skal komme (responstid).

Det stilles også klare krav om hvordan vi skal jobbe og samarbeide med kommunene framover for å ivareta det forebyggende arbeidet. Vi skal møte kommunens ledelse i politirådsmøter og bidra til forebyggende planer. Hver kommune skal ha sin egen politikontakt, en person som skal ha god kunnskap om kommunen og jobbe mer systematisk og forpliktende enn i dag.

Bedre på det viktigste

Politiets metoder for å jobbe forebyggende har endret seg. Vi skal fortsatt kjenne nærmiljøet og fange opp de unge menneskene som er i ferd med å ta dårlige valg.

Samtidig skal vi forebygge at det skjer drap mellom partnere, at barn og unge utsettes for vold i sitt eget hjem, at mobile vinningskriminelle får herje, at unge mennesker rekrutteres til ekstreme miljøer og at mennesker utnyttes til slavearbeid i arbeidslivet.

Anbefalingen jeg har sendt på høring skal behandles av kommunene. Jeg skal nå rundt i våre tre fylker og ta i mot flere innspill fra lokale folkevalgte før min endelige tilrådning er klar i begynnelsen av desember.

Min oppgave er å innfri de kravene Stortinget har satt om å skape et politi som kan møte fremtidens utfordringer.

Målet med reformen er å jobbe smartere, levere bedre og likere kvalitet uansett hvor du befinner deg. Målet med reformen er å bli bedre. Vi kan ikke bli best i alt, men vi skal bli bedre på det som er viktigst. Nemlig å forebygge kriminelle at kriminalitet skjer, og at du fortsatt føler deg trygg der du bor og ferdes.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags