47 minutter i glohaugen

Artikkelen er over 5 år gammel

– Etter en drøy halvtime var livets tilstand blitt triste greier, skriver Baldur Kjelsvik, som testet hvordan det var å bli sittende igjen i bilen en mild sommerdag.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Denne saken ble først publisert i 2015, men løftes fram igjen fordi den stadig er like aktuell nå som sola er her for alvor. Nyt sommeren, og pass på barn og hunder i bilen! (journ. anm)

Ringerikes Blads "korrespondenter" prøver ut det flere barn og hunder opplever hver sommer: Hvor ille er det å sitte i en parkert bil uten luftgjennomstrømning?

Vi lukker igjen bildørene og skyver stolene helt tilbake for å få mest mulig benplass.

Litt luksus skal man da ha når planen er å sitte stille og svette i en svart bil, parkert på Tippen parkeringsplass med lukkete vinduer og aircondition skrudd av midt på sommeren.

Skjer hvert år

Alle bileiere vet hvor varmt det blir inne i karosseriet når kjøretøyet får stå rolig ute i solsteiken. Derfor er det så uforståelig at mediene melder om små barn og dyr forlatt i baksetet hver eneste sommer.

Som eksempel, brøt politiet seg inn i en bil for redde en forlatt baby i en parkert bil ved Kuben bare noen få dager siden.

Ikke så varmt ute, men...

Min gode venn Sivert Bakken og jeg ønsket å finne ut om det er like uutholdelig å sitte i en parkert og avskrudd bil, med vinduene lukket, selv når det er overskyet.

For det kan vel ikke være like ille når himmelen er grå og temperaturen i lufta bare så vidt bikker 20 grader? Eller?

– Været ute er overskyet og lunt. En behagelig dag å være ute i, rapporterer Sivert som i dag fikk leke meteorolog.

– Ikke fullt så behagelig i en bil, fortsetter han.

Det tok bare et par minutter før det ble 27 grader og høy luftfuktighet. Stemningen i reportasjebilen var likevel fortsatt god.

Det tok bare et par minutter før det ble 27 grader og høy luftfuktighet. Stemningen i reportasjebilen var likevel fortsatt god. Foto:

Vendepunktet: 8 minutter

Det tok ikke mer enn to minutter før vårt medbrakte termometer hadde steget til 27 grader og svetteperlene hadde gjort sitt inntog langs hårfestet øverst i pannen.

Det var likevel ikke mye verre enn en varm og fuktig dag i Syden, slo vi fast.

Vendepunktet var ved åtte minutter. Luften var blitt tyngre, føltes det som, og det var vanskeligere å puste.

Stønnelyder av ubekvemhet kom hyppigere.

– Åh, fy søren, kom det fra Sivert i ny og ne.

– Blir verre av gråt

Ved et lite øyeblikk virket det som at været lettet og solen skimtet frem. Jeg krabbet over Sivert for å bekrefte.

Den lille, ekstra bevegelsen førte til at kroppen måtte grave fram energi og krefter i en tilstand der legemet helst ville sitte stille.

– Jeg tviler på at et lite barn sitter passivt stille i bilen dersom den blir forlatt og karosseriet varmes, sier jeg.

– Jeg ser for meg grining og mye aktivitet i håp om å tiltrekke seg mest mulig oppmerksomhet, forteller Sivert.

Latteren i bilen stilnet etter hvert, for Baldur Kjelsvik og Sivert Bakken.

Latteren i bilen stilnet etter hvert, for Baldur Kjelsvik og Sivert Bakken. Foto:

Som i ei badstue

Etter en drøy halvtime var livets tilstand blitt triste greier. Ute spankulerte folk langs Storelva, nøt dagens milde sommervær og spiste is. Vi var grønne av misunnelse.

Personlig hadde jeg en is inne i bilen som jeg mange ganger kastet et blikk mot i purt begjær. Luften vi hadde pustet inn og ut var blitt umåtelig fuktig og det føltes som vi satt i en dampbadstue.

Ikledd vanlige bomullsklær, føltes det ekstremt å ha noe som helst klesplagg tildekket huden.

– Om jeg samler hendene til en slags skål og flyr dem gjennom luften, er jeg sikker på at jeg kunne drukket fukten, spøkte Sivert.

Jeg prøvde å le, men av maktesløshet endte jeg opp med å heller spytte ut luft – som om jeg hadde fått et slag i magen.

Ga oss ved 40 grader

Vi satte et mål. Ved 40 grader celsius måtte det vel holde. Nærmere tre kvarter var passert og de siste minuttene snakket vi knapt sammen, men bare ventet til skjermen på termometeret ville vise tallene fire og null.

– De siste minuttene snakket vi knapt sammen, skriver Baldur Kjelsvik.

– De siste minuttene snakket vi knapt sammen, skriver Baldur Kjelsvik. Foto:

– Der. Førtisju minutter og førti grader, sa Sivert og strakk hånden ut. Jeg grep tak i den klissete og svette hånden hans og takket ham for samværet. 

Trolig er det verre å sitte i en parkert bil på en dag der himmelen er blå.

Sivert og jeg ville helt sikkert ikke holdt ut like lenge dersom solen stekte, men at vi – to friske menn i 20-års-alderen – ikke var i stand til å frivillig fortsette på en overskyet dag sier sitt.

Ikke parker bilen og forlat levende vesener i bilen, selv om det «bare» er i en kort periode. 

Baldur Kjelsvik

Journalistvikar i Ringerikes Blad

Jeg prøvde å le, men av maktesløshet endte jeg opp med å heller spytte ut luft.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags