Etter mitt første foreldremøte på skolen, var jeg ganske paff | Anne-Grete Mosengen Bye

Anne-Grete Mosengen Bye.

Anne-Grete Mosengen Bye. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Når jeg får høre at de i tredje klasse kopierer opp ark til over 60 elever, fordi de ikke har bøker nok, så begynner jeg å lure, skriver Anne-Grete Mosengen Bye.

DEL

MeningerNå har jeg vært på et par foreldremøter i løpet av dette året, og forhåpentligvis har jeg bearbeidet inntrykkene såpass at spørsmålene jeg stiller, er konstruktive og gode.

Dette er mitt første år som forelder, og jeg må innrømme at jeg var ganske paff etter det første møtet jeg var på.

Jeg var svært så engasjert når jeg kom hjem til samboeren min, og hun måtte til slutt si «nå må vi snakke om noe annet enn skolen til jentene». Ikke fordi hun ikke er engasjert, men rett og slett fordi jeg sikkert virket manisk når jeg la fram det som forbauset meg.

Ønsker svar

Som sagt, jeg har noen enkle spørsmål jeg vil lufte. Og så håper jeg at rette vedkommende kan svare meg.

Kanskje er det Magnar Ågotnes, kanskje er det en rektor på en skole i distriktet her som forstår mer av dette enn meg eller kanskje det er noen i Oslo som kan svare.

Men når jeg får høre at de i tredje klasse kopierer opp ark til over 60 elever, fordi de ikke har bøker nok, så begynner jeg å lure. Det må ta fryktelig mye tid vekk fra annet arbeid lærerne helt sikkert har lyst til å prioritere. Som å planlegge, vurdere og evaluere det opplegget de har i fagene sine. Men kanskje de gjør det samtidig som de kopierer, sorterer og deler ut i ulike permer til elevene? Multitasking er jo en greie.

LES OGSÅ: Utdanningsforbundet Buskerud: Takk lærer – du forvalter Norges viktigste ressurs

Lavere nivå

Videre fikk vi høre at nivået i noen av fagene legges lavere enn det skal, fordi ressursene ikke er der. Og da er det snakk om den viktigste ressursen av alle; menneskene. Fagpersonene som kan barn, som kan pedagogikk, som kan veilede, motivere og følge barna gjennom deres danningsprosess. I Kunnskapsløftet står det om det skapende mennesket. At barn lærer av eldre barn og voksne.

Det forutsetter at det er nok voksne der. «Å meistre gjennom strev, å øve følsemd og evne til å uttrykke kjensler kan ein oppnå både i leik og virke (...)» (fra Kunnskapsløftet). Eller du får øvd evnen til å uttrykke følelsene dine når du må sitte og vente så altfor lenge på hjelp, før en lærer eller fagperson kan veilede deg videre.

En forelder rakk nemlig opp hånda og sa «barnet mitt forteller hjemme at hun bare må vente når dere har kunst og håndverk. Hun kommer ikke videre fordi hun trenger hjelp».

I overkant mye

Det var på grunn av dette spørsmålet på foreldremøte, at lærerne forklarte oss hvordan situasjonen var. Og vi foreldre klarer fint å legge sammen to og to. Vi forstår at 30 elever på en lærer er i overkant mye. Jeg syns 20 elever på en lærer er mye! Jeg tenker ikke at det skal være en lærer til hvert barn. Da får vi uselvstendige og tiltaksløse barn, tror jeg.

De skal prøve selv og se at de mestrer på egen hånd. Men det viktige er å finne balansen. Og det kan jo hende det skjer. Til min glede leser jeg i bladet Utdanning nummer 7, som kom nå i slutten av mai, at det fra høsten av skal være maksimalt 16 elever per lærer fra 1. til 4. trinn.

Hvis jeg tar utgangspunkt i klassen til min mellomste, hvor de er over 60 elever, så regner jeg med de i fjerde klasse vil deles opp i fire grupper i alle fag, slik at denne normen følges opp. Det blir kanskje litt mye med 30 elever per lærer når de skal ha gym, kunst- og håndverk, naturfag, samfunnsfag, KRLE, musikk og data. Men dette er jo bare et håp fra min side.

Fortsatt tredeling?

Spørsmålet mitt er; kommer de til å fortsette med tredeling i norsk, matte og engelsk, så de er cirka 20 per lærer, og ha todeling av trinnet i de andre fagene, så de er rundt 30 per lærer?

Til lærernes forsvar; dere gjør det beste dere kan med de midlene dere har, det stoler jeg på at dere gjør. Og all ære til dere for det. Dere gjør en fantastisk og viktig jobb, jeg skulle bare så inderlig ønske at de som bestemmer over pengesekken også tenkte som meg. At å satse pengene på skole, barnehage, barn og unge, er en investering for framtiden. Vi som utdanner folk, kunne kalles «morgendagens samfunnsutviklere».

Men det er kanskje ikke så nøye for politikerne og pengefordelerne å følge Kunnskapsløftet i de fagene som ikke måles nasjonalt?

På bunnivå

Mitt håp er at flere kan stille spørsmål til dem som faktisk har ansvaret for situasjonen. De som delegerer pengene våre. Slik som Rune Kristiansen gjorde i Ringerikes blad i september i fjor. Han mener at ressursene i skolen er på et bunnivå.

LES OGSÅ: Harald Helleseter: Enig med deg, Rune

Jeg vil at barna mine, at barna til alle, skal få en best mulig utdanning. Da trenger vi flere lærere. Eller så trenger i hvert fall jeg som forelder å få gode pedagogiske begrunnelser på hvorfor det er som det er. Så svar meg gjerne; jeg vil forstå.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags