Ikke fjern undervisningstimer! | Helle Christin Nyhuus

IMOT KUTT: Norsk Lektorlag arbeider mot kutt i undervisningstimer. Illustrasjonsfoto

IMOT KUTT: Norsk Lektorlag arbeider mot kutt i undervisningstimer. Illustrasjonsfoto Foto:

Av
DEL

Meninger Flere rektorer kutter i undervisningstimene til elevene. Hvordan kutt i undervisningstimer praktiseres varierer. I Buskerud varierer det mellom skoler, noen rektorer kutter ikke, andre rektorer kutter inntil 7 prosent av elevenes undervisningstimer i fag.

Norsk Lektorlag arbeider mot slike kutt i undervisningstimer, men fordi slike kutt faktisk praktiseres gikk landsmøtet i Norsk Lektorlag inn for følgende resolusjon:

Resolusjon fra Norsk Lektorlags landsmøte 2019: Ikke fjern undervisningstimer fra fagene! Timekuttene må fjernes – elevene skal få lovpålagt undervisning!

LES OGSÅ:

Norske elever har lovfestet rett til et minstetall undervisningstimer i hvert skolefag. Allikevel brer planlagt bortelling av undervisningstimer seg stadig mer i Skole-Norge. NIFU har dokumentert at 7 av 10 videregående skoler i realiteten planlegger å gi elevene færre timer enn loven krever.

Presset øker

Når en norskklasse planlegges med 26 arbeidstimer mindre enn forskriften sier, øker presset betraktelig. Skidag, FN-dag, miljø-uke, valgvake – tiltakene er mange, men de kobles ikke til fagene. Noen fylker kutter bare for å spare, med elevene som salderingspost. På ett skoleår kan elevene miste opptil to ukers undervisning.

Når skolen kutter i timene, skal elevene fortsatt lære det samme. Læreren må fortsatt ta samme ansvar, men alle må gjøre det på færre timer. Læreren pålegges på toppen av det hele ekstra vikartimer eller undervisning i andre fag. Det sier seg selv at undervisningen blir dårligere.

Planer saboteres

Fagfornyelsens nye læreplaner saboteres effektivt så lenge denne økonomisk motiverte elevtimereduksjonen får fortsette.

Elevene får ikke dybdelæring og faglig innsikt når tiden de får med læreren bare fortsetter å skrumpe inn på mange skoler. Og dette skjer uten at de nasjonale politikerne, skoleeierne eller fylkesmennene som tilsynsmyndighet reagerer.

LES OGSÅ: Rektor Vibeke og Tyristrand skole får fem millioner kroner til å reparere råteskader

Det skjer selv om skolen ikke har hjemmelsgrunnlag til å la skoleaktiviteter telle som undervisning hvis de ikke kan defineres som opplæring i kompetansemål i fag. Hva er konsekvensene?

Undersøkelser som Ungdata forteller at ungdommer oftere føler seg stresset på skolen. Blir det lettere eller vanskeligere for elevene når de må nå målene sine på færre timer?

Mer på kortere tid

Mer må gjøres på kortere tid, lekser og prøver gir mer stress og lektoren får mindre tid til å følge opp hver elev.

FAFO-rapporten «I fraværsgrensens dødvinkel», dokumenterer at undervisning virker. Desto mer elevene er på skolen, jo mer lærer de. For lektorer er dette åpenbart, det burde det være for skoleeierne også. For praksisen med timekutt bryter Opplæringsloven, og elevene er de største taperne.

Elevene må dokumentere sitt fravær, mens mange av skolene ikke klarer å dokumentere at elevene får undervisningen de har krav på. Noen hevder det nye datasystemet Visma InSchool skal løse problemet, i prøvefylket har det vært en katastrofe.
Norsk Lektorlag har konkrete grep for å få bukt med timekuttene:

1. Opplæringsloven må definere undervisningsbegrepet, alle aktiviteter må innpasses i fagenes læreplaner.

2. For å planlegge og dokumentere undervisningen må skoleeier ha systemer som virker.

3. Å frata elevene undervisning er lovbrudd som må få konsekvenser. Myndighetene må være krystallklare på at det er ulovlig å planlegge med færre timer, og slå ned på praksisen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags