Mons-Ivar Mjelde: Hva mener partiene om skolen?

Spør: Hva mener de ulike partiene i Ringerike om skolen? spør Mons-Ivar Mjelde. Illustrasjonsfoto: Mari Persson

Spør: Hva mener de ulike partiene i Ringerike om skolen? spør Mons-Ivar Mjelde. Illustrasjonsfoto: Mari Persson

Artikkelen er over 2 år gammel

Lederen i Ringerike Arbeiderparti skriver her om kommuneøkonomi og skolenes utfordringer.

DEL

LeserinnleggVi har de siste ukene hatt noen innlegg om realitetene i ringeriksskolen med spørsmål om hva de politiske partiene mener.

Overordnet ønsker vi i Arbeiderpartiet en skole der alle elever, tidlig i skoleløpet, mestrer grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning.

Vi vil styrke yrkesfagenes stilling i skolen og legge bedre til rette for at flere motiveres til å velge disse fagene, som er nødvendige for å bygge landet. Vi vil gi praktiske ferdigheter en større plass for alle elever tidlig i skoleløpet.

LES OGSÅ: Skolen passer ikke så godt for gutter 

Bedre rustet

Barn som får en trygg og utviklende tid i barnehagen, står bedre rustet til å takle både skolen og resten av livet. En god barnehage kombinerer lek og læring på en måte som er tilpasset små barns nysgjerrighet og utforskertrang.

Mange forutsetninger for å lykkes i skolen, legges allerede i barnehagen og derfor er også en god satsing på barnehage viktig for skolen.

Skal vi få til dette, må det tilrettelegges for god læring. Vi er blant annet enige med Utdanningsforbundet og mener lærerne trenger mer tid med hver elev for å sikre at de grunnleggende ferdigheten er på plass. Med vår nasjonale politikk med norm for hvor mange lærere vi burde ha per elev forsikrer vi oss om at pengene som bevilges til flere lærere og tidlig innsats går dit de skal.

For det er ingen tvil om at kommuneøkonomien er utfordrende når budsjettene settes opp.

Ringerike kommune er en kommune med lavt inntektsgrunnlag som igjen resulterer i at man har trange budsjetter, med et etterslep i blant annet skolesektoren er man nødt til å ta grep for å få forsvarlig og tidsriktig bygningsmasse på plass. Vi trenger en skolestruktur som gjenspeiler både den storstrakte kommunen vi er, men også de økonomiske rammene vi har til drift.

LES OGSÅ: Frustrert innbygger: Nå er det nok nedskjæringer 

Skoler lagt ned

Derfor er det blitt gjort beslutninger om at blant annet skoler skal legges ned og sammenslås. Ser man på budsjettene vil man se at driften er tatt ned over «hele linja» på tjenester fra kommunen de siste årene. Fra Arbeiderpartiet har vi vært tydelig på at dette må til om man skal komme ut av det økonomiske uføret man var i hvor utgiftene var større enn inntektene.

I vårt lokale valgprogram for 2015-2019 står det blant annet: Ikke legge skjul på at snuoperasjonen i Ringerike kommune er krevende og vil merkes av kommunens ansatte og innbyggerne i kommunen.

I Ringerike var lærertettheten skoleåret 2015/2016 13,8 på ungdomstrinnet og 13,9 på barnetrinnet. Altså antall elever per lærer. Dette er nær opp til nasjonale tall som henholdsvis er 14, 0 og 13,8.

Vi ligger altså svært nær nasjonale ressurstall, men det betyr ikke at skolene og lærerne ikke opplever utfordringer eller at det kan være lokale forskjeller på de enkelte skolene.

Ti års perspektiv

Ser man mer grundig på tallene i et tiårsperspektiv ser vi at vi skoleåret 2006/07 hadde 3.417 elever fordelt på 19 skoler og 290 lærerårsverk. Tilsvarende tall for skoleåret 2016/17 er 3.218 elever fordelt på 14 skoler og 272 lærerårsverk (kilde gsi.udir.no).

Vi har altså en utvikling på 5 færre skoler, 199 færre elever og 18 færre årsverk de siste 10 årene.

Når budsjettet legges er det basert på kjente og ukjente faktorer. Og det kan sikkert virke både provoserende og irriterende når man leser at kommunen går med "overskudd". Men dette budsjetterte overskuddet er den grunnkapitalen kommunen må ha i bakkant. For ser man på 2016, gikk det bra med Ringerike, men man skal ikke så langt tilbake før man ser svingninger som pekte andre veien.

Med «penger på bok» kan vi som kommune ta disse svingningene, og det igjen gir stabile tjenester fremfor et behov om å ta tjenester ned og opp mellom hvert år. Dette er en trygghet både for kommunens innbyggere og ansatte.

I 2017-budsjettet har grunnskolene fått en reduksjon på 1% som utgjør ca 2,4 millioner kroner. Nettopp fordi det må settes av penger til investeringer og bufferkapital. Alle sektorer fikk et krav om innsparinger. Det innebærer opp mot 1.000 kroner mindre per elev. Når budsjettet fordeles internt i mellom skolene, gjøres det etter en modell der en stor del av midlene fordeles etter antall elever.

Elevkostnad

En elev utgjør i mellom 55.000 og 60.000 kroner årlig. Når svingningene er store, kan det blir større endringer i budsjettene til skolene. Går for eksempel elevtallet ned med 20, kan det altså bli 1,2 millioner lavere budsjett, og motsatt ved store økninger på den enkelte skole.

De økonomiske rammene er på mange måter førende for politikken, vi kan vedta mange gode mål og planer for Ringeriksskolen lokalt, men de lar seg mange ganger ikke gjennomføre uten en god kommuneøkonomi.

Som folkevalgt og ikke minst som forelder, ser jeg daglig at det jobbes godt, smart og effektivt i skolen vår. Jeg ser også at det er utfordringer, og de skal vi ta på alvor.

Nasjonalt

Nasjonalt har Arbeiderpartiet de siste 4 årene (i opposisjon) fortsatt det løpet som var under den rødgrønne regjeringen med forslag om lese-, skrive- og regnegaranti for de minste, vi har jobbet for å innføre en norm for lærertetthet, rydde opp i mål og regler for skolen, legge til rette for mer etter- og videreutdanning, bygge et sterkere lag rundt de yngste elevene og ikke minst foreslått en styrking av kommuneøkonomien slik at kommunene kan bruke penger på skole. Dette er klare prioriteringer.

Eksempelvis ville Arbeiderpartiet alternative forslag til statsbudsjett for 2017 gitt Ringerike 10,2 millioner ekstra i frie midler. Det er driftsmidler til blant annet skole, barnehager og helsetjenester som hadde kommet godt med. Lokalt sier vårt valgprogram at vi skal fokusere på tidlig innsats, tverrfaglig samarbeid og fullføre arbeidet med ny skolestruktur slik at rammene for fremtidens skole er på plass.

Like muligheter

Overordnet ønsker vi en skole som er til det beste for våre barn, uansett hvilken del av samfunnet vi kommer fra. En skole hvor ulike mennesker får like muligheter.

Politikk handler i det store om prioriteringer og til høsten har alle med stemmerett mulighet til å si hva som er viktigst for seg.

Personlig mener jeg de store pengene må brukes på å investere i fellesskapet og barna våre, fremfor skattelette til de som har mest fra før!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags