Målet med leksefri skole må være mer enn økt fritid | Ole-Gunnar Øhren 

GODE SKOLER: - Vi etterstreber vekst og tilflytting til Ringerike. To av suksessfaktorene er gode barnehager og skoler.                                                          

GODE SKOLER: - Vi etterstreber vekst og tilflytting til Ringerike. To av suksessfaktorene er gode barnehager og skoler.                                                           Foto:

Av

Utgangspunkt og drivkraft for å fjerne hjemmeleksene må ikke bare være mer fri, eller at skolens del i barnas liv må innskrenkes til fordel for noe som er mer lystbetont, sier Ole Gunnar Øhren i denne innlegget

DEL

MeningerI Finland har de ikke hjemmelekser. Finland scorer høyt på Pisa-tester som måler ferdigheter i språk og matematikk. Årsakssammenhengene kan være mange.

Noe av forklaringen kan være at velferdsordningene ikke er som i Norge, stramt arbeidsmarked og at langsiktig satsing mot framtidig jobb og karriere er sterk. Noe kan ha bakgrunn i Finlands spesielle historie og behov for nasjonal identitet.

Ole-Gunnar Øhren

Høy anseelse

Skolen har høy anseelse i Finland, foreldre og samfunn mener skole er viktig, og læreren har naturlig autoritet og høy anseelse. Læringsarbeidet i skolen er preget av god arbeidsdisiplin, indre disiplin.

Foreldre er opptatt av kvalitet i skolen, mange anser den som arena for å oppnå sosioøkonomisk mobilitet, ikke minst barn av arbeiderklassen som ikke kan satse på familiens økonomi eller jobbtilbud.

Hjemmelekser trengs ikke, elever og foreldre følger med. Det gjøres oppgaver hjemme som er målrettet, selvpålagt og med utgangspunkt i motivasjon. Et positivt læringsmiljø er det dominerende.

Montessoriskolen

Montessoriskolen gir ikke hjemmelekser. Det betales en egenandel på ca. 25.000 kroner per år. De oppnår fine resultater. Foreldre som velger privatskoler er selvsagt opptatt av kvalitet og samarbeider nært med lærerne. Skolen har lærerteam, en individuell tilnærming til elevene, aldersblandet klasse med individuelle læringsløp.

Den offentlige skolen har en kollektiv tilnærming der man møter en klasse på 25 og har felles utgangspunkt for undervisning. Ved Vollen Montessoriskole heter det: Elevene skal ha «frihet til å arbeide uforstyrret og i en rolig atmosfære».

Det gis ikke hjemmelekser, men det gjøres oppgaver hjemme i egeninteresse og med motivasjon for læring i sitt læringsprogram.

LES OGSÅ: Mons Ivar tar Nannas oppfordring – vil vurdere leksefri skole

Hvaler ungdomsskole

Skolen gir ikke hjemmelekser. Men det brukes til dels fagsider og ukeplaner, og det er satt av noe studietid i skoletiden. Rektor ved skolen, Tone Gunnersen, var i juni måned med og leverte til statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Rikke Sjøberg, resultater fra en underskriftskampanje på Facebook, 25.000 signeringer: «Ja til leksefri skole!».

Kampanjen var initiert av en tobarnsmor med to jobber som spontant i frustrasjon og oppgitthet og med opplevelse av konflikter hjemme mente at nok er nok!

I samtale jeg hadde med skolen 07.09 sies det at skolen ikke er leksefri, men leksebevisst! Rektor uttaler til VG 13.06.18: «Det er jo ingen forbud mot å gjøre ting hjemme. Skal man bli veldig god, så er det mange som har store ambisjoner om å øve».

Oslo

I en del skoler i Oslo med høy innvandrerandel, byr det på problemer med hjemmelekser. Mange er svake i norsk, og en god del foreldre er til og med analfabeter. Da sier det seg selv hvilke utfordringer som oppstår. Slike spesielle forhold kan dog ikke være styrende for norsk skole generelt sett.

I VGs artikkel står det: «Mange barn drømmer om leksefri skole. Men engasjementet for å kutte ut lekser er også stort blant mange foreldre».

Lekser har vel aldri vært spesielt lystbetont, i tillegg tilsier dagens økonomi, fritidstilbud og digitale utstyr i hjemmet at konkurransen om barnas tid og oppmerksomhet er stor. Begge foreldre jobber ofte mye, og det er mange enslige forsørgere.

Interpellasjon

«Ikke overfør skoleansvaret til foreldrene! La barna beholde fritiden sin uten pålagt overtid.»

I en interpellasjon fra Solidaritetslista i Ringerike hevdes det at mange foreldre er i skvis og tidsklemme, og det oppleves stadige konflikter rundt hjemmeleksene.

Videre: «Lekser gir mange barn bekymringer, angst og skyldfølelse, noe som kan føre til psykiske belastninger og skolevegring.»

Med dette som bakgrunn spørres: Vil ordfører, sitat: «….velge ut to barneskoler som skal starte drøfting om leksers betydning, som videre skal danne grunnlag for et forsøksprosjekt å prøve ut leksefri skole i ett år»?

Finlands skolesystem og Montessoriskolen lykkes uten hjemmelekser. Begge har god kultur for læring, godt samarbeid skolehjem og, god arbeidsdisiplin og en mer uforstyrret atmosfære. Arbeidet på skolen er viktig, det er mål for opplæringen og det er indre motivasjon til å gjøre oppgaver også hjemme, men uten tvang.

Mer enn fri

Utgangspunkt og drivkraft for å fjerne hjemmeleksene må ikke bare være mer fri, eller at skolens del i barnas liv må innskrenkes til fordel for noe som er mer lystbetont, heller ikke det syn av skolens program generelt sett skaper sykdom og lidelse. Man skal ikke bare fjerne lekser uten videre som å luke ut et ugress.

Det må grunne seg i engasjement for å skape en enda bedre skole, der det satses på kvalitet i klasserommet. Drivkraften må i denne sammenheng være å skape god arbeidsdisiplin, der alle parter engasjerer seg for positive læringsmål og det jobbes både på skolen og hjemme ut ifra indre motivasjon.

Det kan ikke ta ti minutter etter at det har ringt inn før alle starter timen, det pakkes sammen fem minutter før det ringer ut, og uro er gjennomgående i skolehverdagen. Hvis ikke dette oppfylles, kan «klasseskillene» i skolen bli enda større når hjemmeleksa fjernes.

I interpellasjonen heter det: Lekser er «et aktivt og effektivt hinder for å utligne sosiale forskjeller». Mange bevisste foreldre og elever vil uansett arbeide målbevisst med skolefag for å oppnå gode resultater ved å gjøre mye hjemme. Matematikk og gloser (språk) læres ikke uten repetisjon, overlæring og memorering over tid.

En drøfting om lekser; hvor mye, hvorfor, hva, for hvem hilses velkommen. Leder i hovedkomiteen for oppvekst og kultur, Mons Ivar Mjelde, vil vurdere leksefri skole.

Hva som blir fasiten gjenstår å se, men kvalitet, best mulig opplæring, kunnskaper, ferdigheter og holdninger med tanke på liv i familie, arbeid og samfunn må være målet. Vi etterstreber vekst og tilflytting til Ringerike. To av suksessfaktorene er gode barnehager og skoler.                                                                                                                                                              

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags