Gå til sidens hovedinnhold

Ole-Gunnar Øhren: Mobbing som samfunnsproblem

Artikkelen er over 3 år gammel

– Skoleeiere må skaffe skoleledere verktøy til å organisere arbeid slik at læreren ikke bare kan drive undervisning i fag, men møte hele mennesket som skal utvikle seg, skriver Ole-Gunnar Øhren i dette leserinnlegget.

Leserinnlegg Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

På Facebook-profilen «Mot mobbing og urettferdighet», ble det 21. januar gjengitt en artikkel fra tv2.no. Den handler om en lærer som på personalmøte prøvde å ta opp en mobbesak, men ble avvist av rektor. I samme møte brukte kollegiet nærmere en time på å drøfte om skolen skulle forby sjokoladepålegg på brødskiva.

Læreren uttaler: «Jeg jobber på en skole der debatt om sjokoladepålegg er viktigere enn hvordan vi skal stoppe mobbing». Det har generelt vært mange innlegg på sosiale medier om mobbesaker, både selvopplevde og med referanse til andres erfaringer. Det samme gjelder i de etablerte medier/aviser.

Nylig ble Elevundersøkelsen 2017 lagt fram som viser at 6,6 prosent av norske elever blir mobbet to til tre ganger pr. måned eller oftere. Dette tilsvarer 50.000 elever. I 2016 var prosenttallet 6,3. Altså en økning! På 5. trinn er mobbetallet størst. Dette ser ut til å være stabilt.

Jeg skrev på 70-tallet hovedoppgave i pedagogikk ved Universitetet i Oslo om trivsel og skoletilpasning. I litteratur til studiet husker jeg at mobbetallet den gang som nå var størst på 5.–6. trinn. Kan det være at i prepubertetsalderen blir barn i sterkere grad opptatt av utseende, identitet, sosial status, foreldrenes rolle osv.? Økt behov for selvhevdelse? Som man vet fra voksenverdenen er egen suksess bra, men andres nederlag er heller ikke å forakte. Mobbing er feig adferd som ofte går ut over svake eller noe annerledes elever.

Mobbing kan defineres som gjentatte negative handlinger over tid fra en eller en gruppe personer. Handlingsmønsteret kan være både av fysisk karakter, psykisk som utfrysing, verbalt eller på digitale plattformer. Mobbere har mange ganger hatt problematisk oppvekst.

I min praksis i ungdomsskolen har jeg tatt imot elever fra barneskolen gjennom 40 år. Fra tid til annen har det fra foreldres side vært påpekt at sønn/datter har vært utsatt for negative handlinger over tid. Hjelp etterlyses. Det har blitt tatt tak gjennom dialog med de ulike parter i systematisk rekkefølge. Alt med gjensidig respekt. Det har i sterk grad blitt påpekt begrunnet nulltoleranse for mobbing til partene – særlig til de som mobber. Følelser har kommet fram, men utgangen har vært god for alle parter. Alle personer likt verdsatt, men ikke alle handlinger!

Ole-Gunnar Øhren

 

Med bakgrunn i hovedfagsstudiet i pedagogikk på Blindern, med vekt på skolerådgivning, er den teoretiske siden ivaretatt. Gjennom langvarig praksis er det mulig å se teorienes svakheter og begrensninger, men også som styrke for daglige vurderinger.

Min oppfatning er at det å løse mange mobbesaker kan gjøres gjennom dialog og den gode samtale. Sakene må ikke gjøres vanskeligere enn de er. Det kan fort bli brukt for mye tid på å drøfte og diagnostisere framfor å behandle. Det må handles raskt og kontinuerlig, og med engasjement. Viktig med nærhet til problemet og å bry seg om alle parter.

Min oppfatning er at det å løse mange mobbesaker kan gjøres gjennom dialog og den gode samtale.

 

Nytt i fjoråret er at skolene har fått det som kalles aktivitetsplikt. Plikten innebærer at alle som jobber på skolen skal følge med, varsle og gripe inn overfor mobbing. Skolen har plikt til å følge opp saken straks. I tillegg har elever og foreldre mulighet til å klage direkte til Fylkesmannen hvis de mener at skolen ikke gjør nok.

Fylkesmennene har siden aktivitetsplikten ble innført, fått inn mange klager om at skoler ikke oppfyller plikten. I 3 av 4 tilfeller fant Fylkesmannen at skolene ikke hadde gjort nok (søk: https://www.nrk.no/norge/elevundersokelsen_-over-50.000-norske-elever-blir-mobbet-1.13878154). På Facebook skriver nyutnevnt kunnskapsminister Jan Tore Sanner 22.01.18: «Jeg er utålmodig, mobbetallet skal ned. Nå skal vi bidra til å få mobbeombud i alle fylker i landet». Bra, men vi husker Bondevik, da han satt i regjering i sin tid, tok sterkt til ordet for å komme mobbeproblemet til livs. Vi ender lett tilbake til start!

Når jeg som pedagog har valgt å skrive om mobbing som samfunnsproblem, kan det fort bli oppfattet som en har ønske om å framheve seg selv. Det får så være, det verste er å tie. Det beste i skolen som i helsesektoren er å forebygge. Det er trist når det enkelte steder går så langt at politiet må avløse pedagogisk personale f.eks. ved inspeksjon i friminutt.

Mobbing kan forebygges gjennom å skape inkluderende miljø, trivsel og ved å gi muligheter for alle til å lykkes. Dette kommer ikke av seg selv eller ved å opprette nye spesialstillinger som er lønnet høyere enn allmennlæreren. Vi har sosiallærere, rådgivere, inspektører, avdelingsledere, rektorer osv. Den daglige nærhet kontaktlærer har med sine elever er et godt utgangspunkt.

Skolemiljøet må preges av tydelige målsettinger og samforståelse, og være inkluderende gjennom godt samarbeid mellom skolens personale, elever, foresatte og lokalsamfunnet. Skoleeiere må skaffe skoleledere verktøy til å organisere arbeid slik at læreren ikke bare kan drive undervisning i fag, men møte hele mennesket som skal utvikle seg.

Dette skjer ikke bare ved så enkelt som kvantitativt å tilsette mange nye lærere slik politiske partier har fått gjennomslag for, men også ved å definere føringer for måloppnåelse og kvalitet i skolen og bruke verktøy som allerede finnes. Så lykke til Jan Tore Sanner.

Les også

Elevundersøkelsen 2017: Flere barn og ungdom sier de blir mobbet

 

Kommentarer til denne saken