En beklagelse hadde faktisk vært på sin plass | Nina Gabrielsen

LANG SKOLEVEI: Nina Gabrielsen og sønnen Jesper Myrmel-Gabrielsen (7) brukte nesten en time da de prøvegikk Jespers framtidige skolevei Benterud skole.

LANG SKOLEVEI: Nina Gabrielsen og sønnen Jesper Myrmel-Gabrielsen (7) brukte nesten en time da de prøvegikk Jespers framtidige skolevei Benterud skole. Foto:

Av

– Denne prosessen bærer fra ende til annen preg av at man bestemmer seg for ting først, for så å utrede og analysere i etterkant, sier Nina Gabrielsen, mammaen til Jesper (7).

DEL

MeningerDette sa Nina Gabrielsen da hun møtte skolepolitikere i Ringerike:

Kjære politikere. Jeg har bedt om å få lov til å komme hit i dag, fordi det er viktig for meg å møte de menneskene som har fattet beslutninger som får store og alvorlige konsekvenser for meg og min familie. Men for å slå det fast med en gang, dette handler ikke bare om meg og mine. Vi er mange som er berørte av denne saken. Dere kan ikke ha unngått å se hvor mange av kommunens innbyggere som har latt seg opprøre og engasjere – og som er villig til å ta dette langt for å få en bedre løsning.

Egentlig er det absurd at det skal være nødvendig å fortelle dere at det å sende småskolebarn fra Vesterntangen over til Benterud skole til fots er uforsvarlig. Dette er en lang og trafikkfarlig vei, som det for alle andre enn dere synes uaktuelt å sende småbarn ut på.

Mons-Ivar Mjelde, leder for hovedutvalget for oppvekst og kultur, sier veien skal sikres. Han sier: «Jeg vet jeg snakker for alle de folkevalgte når jeg sier at det skal være trygt for barn å gå på skolen. Derfor har kommunen gjennomført arbeid med å kartlegge skoleveiene til barna våre».

– Nei, det har de ikke gjort, er min påstand. Disse barna er ikke tatt med i de analyser som er gjort med tanke på trygg skolevei til Benterud. Og at dere har tillit til at administrasjonen sørger for sikkerhetsutredning og tiltak er egentlig rart, med tanke på at dere fortsatt ikke har fått fremlagt hvordan sikringstiltak skal ivaretas for nye Ullerål – ei heller hva det vil koste.

Det som er helt sikkert er at trafikksikring ikke dreier seg om småpenger. Likevel vedtar man altså nye skolegrenser før man har utredet sikringsbehov med tilhørende kostnader.

Denne skoleveien skal man altså bruke store beløp på å sikre (det må man jo!), selv om stort antall foreldre uansett ikke kommer til å la barna gå – fordi veien er for lang – og fordi mange fortsatt vil oppfatte den som uforsvarlig. Er dette fornuftig bruk av kommunens ressurser? Når det i tillegg allerede nå snakkes om kommende behov for en sentrumsskole, blir det nærliggende å spørre seg om denne strekningen vil være skolevei særlig lenge.

Kanskje er disse unaturlige skolegrensene ganske så midlertidige?

Poenget er: Det mangler helhetlige analyser, hvor både kortsiktige og mer langsiktige behov og økonomiske beregninger er satt i sammenheng. Forventet befolkningsvekst må selvsagt inngå i dette.

Mjelde forsvarer ny skolestruktur med at «i en trang kommuneøkonomi er det viktig å hele tiden finne løsninger i en helhet». Den argumentasjonen holder ikke. Det er nettopp helheten i dette som er forsømt.

Denne prosessen bærer fra ende til annen preg av at man bestemmer seg for ting først, for så å utrede og analysere i etterkant. Tydeligst ser vi dette ved at Ullerål skole er for liten allerede før den er bygd.

Ja, for det er det vi har fått som forklaring på hvorfor barna våre ikke skal få nye Ullerål som nærskole – slik de hele tiden har blitt lovet. Mjelde unnlater å si noe om hvordan man kunne bomme så totalt i beregningene.

Men det er denne generaltabben som er årsaken til at mine og andres barn må valfarte fra den ene siden av byen til den andre. Andre ting som synes å være utelatt fra regnskapet er økt trafikkbelastning og miljøaspektet ved at flere må kjøre barna til og fra skolen. En skikkelig analyse av hva det ville kostet å rehabilitere Hønefoss skole inngår heller ikke.

At Mjelde og kommunalsjef Ågotnes ikke engang kan vise såpass innlevelsesevne at de erkjenner at det blir langt å gå for de små – det opplever jeg som direkte arrogant.

En beklagelse hadde faktisk vært på sin plass. Det er barn og familier som bærer konsekvensene av administrativt dårlig forarbeid – og av politikeres manglende evne til å etterspørre godt grunnlagsmateriale. Som innbyggere kan vi ikke akseptere at radikale beslutninger som skolenedleggelser og skolegrenser fattes på mangelfullt grunnlag.

Trang kommuneøkonomi er et annet sentralt poeng, som tilsynelatende skal forsvare den nye skolestrukturen. Igjen – det finnes ikke reelle kostnadsberegninger som synliggjør faktiske økonomiske fordeler.

Og igjen – som innbyggere kan vi ikke akseptere at radikale beslutninger, som berører så mange, fattes på mangelfullt grunnlag. Her holder det ikke å håpe eller tro.

Det er også sånn at ikke all gevinst kan måles i penger. Livskvalitet og trivsel er nettopp slike gevinster. Når dere fatter beslutninger om skolegrenser så forventer vi at dere har et bredere perspektiv enn kun økonomisk gevinst.

Hvor du går på skole og hvem du går på skolen med, det påvirker langt mer enn de timene du faktisk tilbringer på skolen. Å gå på den skolen som naturlig er din nærskole er en viktig faktor i bygging av relasjoner og gode nettverk.

For meg som mamma handler dette mye om skolevei og sikkerhet. For Jesper handler det om venner. Dette er en side ved saken som så langt ikke har vært fremtredende i avisdebatten.

Blant berørte barn og voksne er imidlertid tanken på splittelsen av barna minst like ille. Her vil svært sammensveisede klassevenner fra et skoleår til et annet rives fra hverandre. Dette er så hjerterått at det ikke er til å tenke på – og det preger oss allerede nå.

Det er ikke lett å skulle fortelle sine små at «fra neste år får du ikke lenger gå på skolen med dine beste venner».

En del av avisdebatten har handlet om hvorvidt vi kan få skoleskyss eller ikke. Det er imidlertid ikke skoleskyss som er vårt anliggende. Vi vil ha en nærskole som barna kan gå til.

Aller helst vil vi at Hønefoss skole rehabiliteres, så denne flotte byskolen fortsatt kan være skolen vår! Dersom man holder fast på nedleggelsen av Hønefoss skole, vil vi ha Ullerål skole som nærskole – slik vi opprinnelig skulle få. Jeg biter meg merke i at Jan Frantzen (H) nå går ut og benekter at Ullerål skole er for liten. Flott.

Det engasjementet denne saken har satt i sving, er overveldende. Det viser både hvor alvorlig og hvor viktig den er. Vi foreldre må snarest få visshet om at ingen barn skal behøve å få en fremtidig skolevei fra området Vesterntangen til Benterud.

Jeg har hørt at vedtak har blitt endret før. Jeg appellerer både til deres fornuft og følelser når jeg nå ber dere om å endre vedtak.

FLERE MENINGER:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags