Er fagfornyelsen i skolen glemt?

Av

Vi undres over hvordan Hole-skolen skal klare disse investeringene som kreves, skriver Utdanningsforbundet.

DEL

MeningerBudsjett 2020 er spennende. Det er spennende på den måten at det er nå kommunen legger fundamentet for hvordan tjenestene skal være i framtiden. Rådmannen har lagt fram et stramt budsjett uten rom for store krumspring. Vi kunne tidligere høst lese i Ringblad at skolene økte budsjettet med 10,4 millioner kroner.

Det høres jo veldig bra ut. Vi kunne lese at det skulle oppfylle lærernorm og ny læreplan. Ser man i budsjettdokumentet koster lærernormen 8,3 millioner og lønnsveksten er på over 3 millioner. Hva da med den største reformen i skoleverket på 15 år som skal implementeres til neste år? Hvordan skal man finansiere fagfornyelsen når det ikke satt av én eneste krone til dette?

Innenfor skole legges grunnlaget for framtidens generasjoner. En skole i stor endring, en skole som skal forme framtidens arbeidstakere. I 2020 rulles fagfornyelsen ut på skolene.

LES OGSÅ: Sissel (51) er ny rektor ved Røyse skole: – Jeg er opptatt av å se talentet i hvert menneske

Framtidens skole

Fagfornyelsen – også omtalt som ny læreplan – er alt det alle barn i Norge nå skal lære gjennom hele skolegangen. Fra august 2020 er det nye mål, nye arbeidsmåter og nye tanker som skal dominere skolen.

Det første som ble vedtatt i fagfornyelsen var delen som blir omtalt som «Overordnet del». Den inneholder verdier og prinsipper for grunnopplæringen i Norge. Viktige prinsipper som sosial læring og utvikling, kompetansebegrepet i de ulike fagene, grunnleggende ferdigheter og «å lære å lære».

Ny overordnet del legger også føringer for sentrale tverrfaglige temaer som folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap, og bærekraftig utvikling. Disse temaene skal ligge som et fundament på tvers av fagene i framtidens skole.

Krever ressurser

Arbeidet med selve fagfornyelsen har pågått siden 2017 og har vært delt i tre faser. Skoleverket er nå inne i den siste fasen før lærerplanene rulles ut på hver enkelt skole. Høsten 2020 skal hvert enkelt barn læres opp etter den nye læreplanen.

Ny læreplan vil kreve store investeringer i infrastruktur på skolene. Kommunen må legge de nødvendige ressursene på bordet for å fornye digitale hjelpemidler. Digitale hjelpemidler som PC og interaktive tavler er viktige investeringer. Innenfor de ulike fagene er det store forandringer, hvor blant annet programmering og algoritmisk tenkning er temaer i flere fag. Det vil si at elevene selv skal få erfare og lære å programmere.

LES OGSÅ: Disse Hole-elevene er blant de aller flinkeste i landet!

Flere krav

Et annet grep i fagfornyelsen er at elevene skal utforske mer. Elevene skal jobbe mer med å sammenligne, drøfte og reflektere over egne og andres funn. I dette ligger begrepet «Dybdelæring» som gjennomsyrer fagfornyelsen. Men hva betyr egentlig dybdelæring? På UDIR.no kan vi lese at; «dybdelæring betyr å gradvis utvikle kunnskap, varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder».

For å oppfylle læreplanens krav, må kommunen foreta en rekke investeringer – og det må ressurser til.

Datamaskinparken til elevene må oppgraderes for å møte planens digitale krav. I tillegg vil nye fagplaner kreve utskiftninger av de fleste læreverk. Læreverkene er ikke pensum, men livlinen i undervisningen. Pensumet er målene som er satt i fagplanene, læreverkene forenkler en del av forarbeidet, og gir ofte god kontinuitet i undervisningen.

Nye lærebøker

I Hole kommune har vi i flere år ventet med å investere i læreverk i påvente av fagfornyelsen. I 2017 meldte FAU på Vik skole en mangellapp på flere millioner kroner for Vik skole. I mangellappen står det blant annet at det vil koste nesten 1 million kroner å fornye læreverkene på Vik, – i 2017. Det kommer også fram at de fleste læreverkene er mellom 10 og 20 år gamle.

Holeskolen har bevisst holdt igjen på innkjøp av nye læremidler, i påvente av nye lærerplaner i 2020. Skoleledelsen har forutsett at en stor investering måtte komme uansett i forbindelse med fagfornyelsen. Innkjøpet av nye læreverk kan planlegges over en begrenset periode, men den aller største investeringen på læreverk må komme nå i 2020.

Parallelt med fagfornyelsen kjører Utdanningsdirektoratet «den teknologiske skolesekken». Her kan kommunene søke om tilskudd til læremidler. Dette tilskuddet dekker inntil 30 prosent av utgiftene til innkjøp av digitale læremidler.

Har vi råd?

Vi i Utdanningsforbundet Hole undres over hvordan Holeskolen skal klare disse investeringene som kreves av fagfornyelsen. Det er ikke satt av en eneste krone til investering av læremidler i budsjett for 2020.

I budsjettet er det foreslått et investeringsbudsjett for skolene som skal gå til utstyr til elevene. Dette ligger på maks 140.000 kroner til sammen pr. skole. Denne summen skal holde til blyanter, viskelær, kladdebøker, kopiark osv. I tillegg skal det investeres i nye læreverk og digitale læremidler?

Leser man KOSTRA-rapporten levert sammen med budsjettet 2020, kan man lese at elevene i Holeskolen har over tid lidd under særs trange innkjøpsrammer sammenlignet med andre sammenlignbare kommuner. Kostnaden på investeringer i bøker og læremidler har et estimat på 4.000 kroner per elev.

Ganger man dette med 900 som er omtrentlig elevantall i grunnskolen i kommune, sier det seg selv at Holeskolen ikke vil etterleve kravene som settes i den nye læreplanen.

Til slutt vil vi kommentere at ansatte i Holeskolen er fornøyd med innkjøpene som blir gjort av PC-er til elevene i kommunen. Vi liker at kommunen satser digitalt på PC-er, og vi vil gjerne være med å drøfte om man skal gjøre store investeringer på nettbrett/iPader.

Like fullt krever vi at det lages rom for de investeringer som ny læreplan krever – investeringer som kreves nå!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags