Thomas Krogh: Avsporing om den norske rødlista

Skogsdrift: Tiden er for lengst moden for å styre skogbrukets målsettinger i mer natur- og miljøvennlig retning, sier Thomas Krogh i dette innlegget. Illustrasjonsfoto: Pål Tr. Mannsverk

Skogsdrift: Tiden er for lengst moden for å styre skogbrukets målsettinger i mer natur- og miljøvennlig retning, sier Thomas Krogh i dette innlegget. Illustrasjonsfoto: Pål Tr. Mannsverk

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

– Å diskutere rødlista som et hinder for bedriftsøkonomisk inntjening i skognæringen, er en avsporing. Diskusjonen forgår på feil bane, skriver Thomas Krogh i NOA.

DEL

LeserinnleggRolf Hatlinghus går i Ringerikes Blad 9. september 2017 til angrep på Norsk rødliste for arter. Den tidligere skogsjefen mener at rødlistas innhold kan være feil og at den misbrukes av miljøorganisasjoner i aksjonssammenheng. Men det er ikke aksjoner Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) gjennomfører.

NOA bøter på den massive mangelen på kunnskap om artsmangfoldet i skogsområder som er planlagt hogd. Manglende kunnskap om artsmangfoldet gjør at truede arter kontinuerlig går tapt; i over 70 prosent av områdene NOA har besøkt har NOA funnet rødlistede arter som norske miljødatabaser ikke kjenner til. Slik kunnskap er nødvendig for at naturmangfoldloven skal kunne gi artene beskyttelse.

Avkastning

Skogforvaltningen i Norge er i stor grad underlagt skognæringens behov for bedriftsøkonomisk avkastning. Størst mulig avkastning på hver krone investert kan med en spissformulering sies å være det dominerende forvaltningsregimet for skogbruk i Norge. Dette medfører en økende belastning på det biologiske mangfoldet.

40–50 prosent av truede arter i Norge finnes i skog. Hver tredje fugleart i Norge er på rødlista, og den viktigste årsaken er at fuglene mister områder for næringssøk og hekking. Å ta vare på naturverdier og artsmangfold er en nasjonal oppgave og må ikke få bli et bedriftsøkonomisk anliggende overlatt til skogindustrien.

Thomas Krogh

Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA)

Miljøvennlig retning

Tiden er for lengst moden for å styre skogbrukets målsettinger i mer natur- og miljøvennlig retning. Problemstillingen er klassisk. Skogindustrien får stadig operere nesten uten reguleringer, blant annet ved å hevde å følge PEFC norsk skogstandard, som er definert av industrien selv. Miljøinteressene har ingen reell innvirkning på miljøstandarden for utøvelse av skogbruk i Norge. Hvilke andre næringer får operere slik?

Avsporing

Å diskutere rødlista som et hinder for bedriftsøkonomisk inntjening i skognæringen, er en avsporing. Diskusjonen forgår på feil bane. Det vi må diskutere er en helhetlig modell for forvaltning av Norges skoger.

 Denne modellen må omfatte verdier ut over de økonomiske. Dagens landsskogtaksering representerer en økonomisk motivert modell for skogressursene i Norge, der død ved defineres som trær ned til 5-10cm i diameter.

Landsskogtakseringen må balanseres av en biologisk motivert modell og en «biotaksering», der eksempelvis død ved defineres ved de dimensjoner som gavner artsmangfoldet i skogen. Vi trenger en modell der definisjonsmakten ligger hos det vi skal bevare- naturen selv.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags