Bjørn Harald Blaker: Hvor lite må de rikeste skatte?

Artikkelen er over 1 år gammel

– Skatten må ned. Bare slik kan det skapes flere arbeidsplasser i Norge, hevdes det. Hvor langt må den ned for de rikeste, og hvor høy må den være for gjennomsnittsnordmannen?

DEL

LederFredag morgen ble ligningstallene offentliggjort.

Det viktigste med dette er at det gir oss mulighet for å diskutere om skattesystemet er rettferdig.

Skatt er ikke enkelt, og begrepene vi bruker er sjelden presise. Her må media ta sin del av skylden, med blant annet å si at «så mye tjente de». Det er upresist.  Samtidig må vi forenkle for å få en bred diskusjon om dette.

For enkelhets skyld: Hver tredje krone vi tjener, må vi betale i skatt. Selv om noen både skatter prosentvis mer og mindre enn dette, er det faktisk slik at å skatte hver tredje kroner er realiteten for både for dem som tjener gjennomsnittlig, og gjennomsnittet av 20 av de med høyest skattbar inntekt i Norge. Disse 20 har for øvrig en formue på i gjennomsnitt nesten 900 millioner kroner i tillegg – hver.

Bjørn Harald Blaker

Redaktør og daglig leder i Ringerikes Blad.

Holder vi formuen helt utenfor, er det altså slik at disse 20 med høyest skattbar inntekt i 2016 skattet på prosentvis nivå med gjennomsnittslønnsmottakeren. Disse 20 hadde en skattbar inntekt på i gjennomsnitt 189 millioner kroner. Gjennomsnittlig skattbar inntekt i Norge i 2016 var til sammenligning 308.000 kroner.

Formuesskatten har fått mye oppmerksomhet i valgkampen. Mye klokt er sagt, og det er ikke tvil om at skatten har sine tydelige svakheter. Samtidig må det være lov å undres over hvor lav skatt de rikeste må ha, for at de skal «gidde» å skape flere arbeidsplasser. Ja, for det er omtrent slik det framstilles. Så vet vi at de selvsagt ikke handler om ork, men om lønnsomhet. I debatten kan det likevel høres ut som om de rikeste må få lavere skatt for å prioritere verdiskapning i Norge. Hvem skal da betale mer for å få regnestykket til å balansere?

Det er viktig at rammevilkårene for å skape arbeidsplasser og verdiskapning i Norge er gode. Det er viktig at det lønner seg å ta risiko på disse områdene. Her er det bevegelser, knyttet til endringer i beskatningen av arbeidende kapital. Det er likevel et godt stykke igjen å gå, blant annet for å gjøre det mer lønnsomt å investere i bedrifter som driver verdiskapning, enn i bare å eie hus og tomter.

De rikeste må gjerne få flere fradragsmuligheter, der deres innsats bidrar til verdiskapning og arbeidsplasser. Slike fradragsmuligheter vil redusere den skattbare inntekten, og gir mening for menigmann. Ytterligere reduksjon i prosentvis av beskatning for de rikeste kan derimot få uheldige konsekvenser.

Hvis både den som har mye, og den som har lite må skatte hver tredje krone de tjener, utfordres allerede der den generelle rettferdighetsfølelsen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags