Skal Steinsfjorden bli taperen i et skittent spill? | Magne Kvamme

URIKTIG OM FJORDEN: - BaneNor har fått godkjent en plan som bevisst underslår avgjørende informasjon til egen fordel, skriver Magne Kvamme.

URIKTIG OM FJORDEN: - BaneNor har fått godkjent en plan som bevisst underslår avgjørende informasjon til egen fordel, skriver Magne Kvamme. Foto:

Av
DEL

MeningerÅpent brev til Hole og Ringerike kommuner:

Departementet har godkjent planen fra FRE16, inkludert delplan, dokument nr. FR.-30-A-25320. Godkjennelse for utfylling i Kroksundet frarøver Steinsfjorden en betydelig mulighet for naturlig vannutskiftning gjennom Kroksundet.

LES OGSÅ: Steinsfjordutvalget i tungrodd båt | Magne Kvamme

Kort oppsummert om tidligere forskning på muligheter for å redusere algekonsentrasjonen i Steinsfjorden:

I alt tre rapporter, fra 1992, 1999 og 2006 konkluderte med en positiv virkning ved å tilrettelegge for vinddreven strøm. En algereduksjon på 17 rosent ville bli en umiddelbar følge av at Kroksundet ble åpnet og mudret til tre meters dybde.

Modellverktøyet som NIVA brukte i 2006 hadde samme følsomhet, og ifølge NIVA 2017, minst like god oppløsningsevne som verktøy brukt i siste rapport til BaneNor.

Sundvollen stasjon

I 2017 var det et sterkt ønske, nærmest en forutsetning fra BaneNor, at Kroksundet måtte gi plass til Sundvollen stasjon. Dette ville ikke være forenlig med å fjerne veifyllinger og åpne sundet til maksimal dybde.

BaneNor så en mulighet; å innhente en ny forskningsrapport som ville konkludere med et negativt resultat om betydningen av vinddreven strøm.


Derfor ble NIVA og AsplanViak engasjert for å levere en ny fagrapport om vannutskiftningen mellom Tyrifjorden og Steinsfjorden.

Denne rapporten, dokument nr. FR.-30-A-25320 framhever betydningen av å gjennomføre kunstige flomtopper i tillegg til den naturlige vårflommen.

Flom og vind

Etter modelleringer som viser virkningen av både flom og vind, er konklusjonen tydelig på at vinddreven strøm gjennom Kroksundet ikke har signifikant virkning på vannkvaliteten i Steinsfjorden.

Når den siste rapporten sammenlignes med tidligere rapporter, åpner det for avgjørende spørsmål. GEMSS-modellen (Side 27 i FRE16-rapporten) bygger i hovedsak på data over et tidsrom på to måneder, 15. april til 15 juni. I dette tidsrommet dominerer vårflommen vanntransporten gjennom Kroksundet.


Det sier seg selv at vindens innflytelse blir forholdsvis liten, når en samtidig registrerer vårflommens innflytelse. Denne modelleringen har en klar mangel.

I stedet for å tallfeste hvilken dybde som er plottet inn for det vestre sundet, er det i stedet vist en gradert fargeskala, der gradvis mørkere farge representerer økende dybde.

Dette er ikke tilstrekkelig dokumentasjon til nøyaktig å tallfeste hvilken mudringsdybde som er plottet inn i denne simuleringen.

Seks simuleringer

I alt seks simuleringer er utført med modellverktøyet CDF. Alle er programmert med en strøm på 10 kubikkmeter i sekundet gjennom Kroksundet, tre modelleringer med strømretning fra Steinsfjorden og tre med innstrøm fra Tyrifjorden. 10 kubikkmeter i sekundet er en forholdsvis stor strømhastighet som bare forekommer i flomtid.

Denne strømhastigheten inntreffer når vannstanden stiger mer enn fem cm i døgnet. Likevel hevdes det i rapporten at dette er en typisk og relativt ofte forekommende vannføring.

I et tidsrom på tre år, fra 1. januar 2004 til 1. januar 2007 inntraff en slik økning bare fire ganger, hver gang med ca. én måneds varighet.

Omregnet i prosent, forekommer en gjennomstrømning på 10 kubikkmeter i sekundet 11 prosent av tiden. Er det da forskningsmessig riktig å velge denne strømhastigheten som et element i simuleringen?

Hvorfor ikke normaltilstand?

Hvorfor ble ikke simuleringene utført med et plott som indikerte normaltilstanden, som er en strøm på ca. 1 kubikkmeter i sekundet ut av Steinsfjorden, eller et årsgjennomsnitt som følge av stigende eller synkende vannstand, som er ca. 5 kubikkmeter i sekundet?

De tre siste av de nevnte CDF- simuleringer er utført med en tenkt fjerning av den vestre veifyllingen, og en påfølgende mudring ned til kote 61 (side 38). Dette gir et åpningstverrsnitt på 110 kvadratmeter (side 42).

Mudring

Niva 2006 informerer i scenarioer for sine simuleringer av vinddreven vannutskiftning (sitat side 6) «Tyrifjorden er regulert mellom 62 moh. (LRV) og 63 moh. (HRV).

Mudring 3 meter betyr mudring til kote LRV – 3m = 59 moh.» Resultatene fra NIVA 2006 ble altså basert på 3 meter mudringsdybde.

Det er ingen tvil om at de som utførte tilsvarende simuleringer for BaneNor, visste at Kroksundet faktisk kunne mudres til tre meters dybde, til kote 59.

Modelleringene som gir BaneNor grunnlag for å hevde at vinden ikke vil ha noen positiv virkning for vannutskiftningen gjennom Kroksundet, er altså utført med et tverrsnitt som er 1/3 av det mulige i det vestre Kroksundet.

Forfalskning

Følgelig ble det i rapporten til BaneNor bevisst utført en forfalskning av de faktiske forhold. Det innebærer at vindens betydning er underberegnet med ca. 2/3.

Fre16 har med sin plan villedet alle impliserte om vannutvekslingens betydning gjennom Kroksundet.

BaneNor visste hvilke resultater NIVA hadde kunngjort i 2006. De har fått godkjent en plan som bevisst underslår avgjørende informasjon til egen fordel.

Dette er en handling vi ikke kan være bekjent av å gi tilslutning til.

Jeg overlater til hver som med interesse setter seg inn i det som her er referert, selv å bedømme alvorlighetsgrad.

Vil våre politikere i Hole og Ringerike godta at Ringeriksbanen for alltid vil inneholde et stasjonsområde hvor en slik framgangsmåte har vært avgjørende i planleggingen?

Magne Kvamme, Steinsåsen

BaneNor: – NIVA er en faglig uavhengig instans

– Bane NOR ønsker å kommentere påstanden om at vi bevisst har forfalsket vurdering av påvirkning på forholdene i Steinsfjorden til egen fordel, sier prosjektdirektør Morten Klokkersveen i FRE16.

Som en del av planarbeidet for Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 er det laget flere fagrapporter om ulike temaer, blant annet om vannkvaliteten i Steinsfjorden.

Gjennom flere tiår har denne ikke vært tilfredsstillende, og flere institusjoner, som NIVA (Norsk institutt for vannforskning), har i lang tid kartlagt miljøtilstanden i fjorden.

Dagens E16 krysser Kroksund på fyllinger, og i mange år har det vært antatt at fyllingene begrenser vannutskiftingen i stor grad.

Da Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 startet opp i 2016 ønsket vi å se nærmere på om noe kunne bli gjort for å bedre vannutskiftingen, og dermed også vannkvaliteten.

NIVA ble engasjert, som en faglig uavhengig instans, for å utrede effekten av utbygging og mulige tiltak i samarbeid med vår rådgiver NAA AS (Norconsult, Asplan Viak og Aas-Jakobsen). Dette er beskrevet i den ferdige rapporten.

NIVA/NAA AS konkluderte med at fyllingene under dagens E16 ikke har betydning for den generelle vannkvaliteten i Steinsfjorden. En utfylling for tettstedsutvikling ved Sundvollen vil heller ikke påvirke dette.

Rapporten viser at det er vannstandsendringene i Tyrifjorden, som «pumper» vann inn og ut av Steinsfjorden, som påvirker vannutveksling kvaliteten i størst grad. Den vinddrevne utskiftingen av vann, som fyllingene begrenser, blir vurdert til å ha minimal betydning.

Disse konklusjonene har Fellesprosjektet basert det videre planarbeidet på. Fagrapporten har også vært på høring, og er en del av underlaget som ble sendt til Kommunal- og moderniseringsdepartementet sammen med reguleringsplanen.

Som en forlengelse av spørsmålene rundt vannkvaliteten i Steinsfjorden har Fellesprosjektet startet med overvåking i både Steinsfjorden og Kroksund. Dette vil vi fortsette med i anleggsfasen, og i noe tid etterpå. Vi kommer til å gjøre vårt for at belastningen på vannmiljøet blir så liten som mulig.

Morten Klokkersveen
Prosjektdirektør for
Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16.

Påstander om NIVAs arbeid har vært fremmet også tidligere, og svaret fra NIVA kan leses her.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags