Selvmord – et kollektivt problem | Lena Irene Kornbråten

Å UTVIDE HORISONTEN: Forfatteren i dype tanker ved barndommens bredd

Å UTVIDE HORISONTEN: Forfatteren i dype tanker ved barndommens bredd Foto:

Av

Jeg synes vi skal våge å se på selvmord som et mer kollektivt problem, ofte som et resultat av nettopp omgivelsene, skriver Lena Irene Kornbråten.

DEL

MeningerJulehøytiden er en tid da det er ønskelig at alle skal ha det bra. Men ofte går livet opp og ned også i jula. Livet bryr seg ofte fint lite om hvilken dag det er. Selv hadde jeg en julaften i positivitet, noe jeg følte stor takknemlighet for. Første juledag fikk jeg en liten klinsj med noen slektninger.

LES OGSÅ: – Mange kan få hjelp, men tar aldri kontakt

Det var ikke ment sånn, men livet former oss så ulikt. Klinsjen preget meg helt til vi kom hjem fra dagens familiesammenkomst. Hjem til mammas hus. Den fikk meg til å føle meg ensom. Som om jeg befant meg på en annen planet og lengtet etter å føle tilhørighet. Som så mange ganger før.

Som snø en sommerdag

Kort tid etter at vi har kommet hjem, sier mamma: «Ari Behn er død.» Det føles rart, og trist. Feil. Som å se snø falle på en sommerdag, eller gå barbeint i vinterkulda. Karusellen snurrer plutselig feil vei.

LES OGSÅ:

Og jeg føler at jeg går inn i hans sinn, for å forstå, og det er som om jeg forstår, kjenner hans smerte, for jeg vet hva stor smerte er, jeg har båret den selv. Men så forstår jeg likevel ikke, og jeg tenker at dette ikke er bra, og jeg tenker særlig på at han jo var så åpen og ærlig om sine psykiske problemer. Og så valgte han likevel å dø.

Vi vet jo ikke hvordan det skjedde. Og hvor bevisst han tok dette sitt siste valg. Jeg ser for meg at han har lagt igjen et brev. Men det trenger ikke å være sånn. Jeg kjenner at jeg ønsker å vite. Og forstå så mye som mulig. Og så tenker jeg at noen sikkert synes at jeg er nysgjerrig på en dårlig måte.

Bra å være nysgjerrig

Og da er merkelig nok sirkelen sluttet. For dagens klinsj skyldtes ordet «nysgjerrig». Jeg mener at det er en bra ting å være nysgjerrig, og at det betyr at man søker kunnskap og å forstå.

Ari var nysgjerrig. Han utforsket eget sinn, og han gikk inn i andres sinn og hjerter. Han prøvde å finne ut hvem han var. Jeg har prøvd å finne ut hvem jeg er. Å ta sitt eget liv er en alvorlig sak. Jeg vet hvordan det kan være å stå i slike tanker; jeg har vært der selv. Og pappa tok sitt eget liv.

Mennesker vil gjøre det igjen og igjen. Men jeg ønsker meg at det gjøres mer for dem som sliter. For oss. Jeg tror ikke vi har kommet langt nok.

Det er vanskelig å være menneske. Men for noen er det ennå altfor vanskelig. Jeg ønsker meg en nyttårstale som sier noe om dette. Og så er det lov å ønske at vi får til å gjøre det enda lettere å ha det vanskelig.

Ingen andres skyld?

Ved selvmord er man nøye med å si at det ikke var noen andres skyld. Skyldfølelse kan gi nytt mørke i nye mennesker. Men jeg synes vi skal våge å se på selvmord som et mer kollektivt problem, ofte som et resultat av nettopp omgivelsene.

Tett på eller lenger unna; kanskje bør vi utvide horisonten til å omhandle hele vår planet?

For det som er i ferd med å skje med vår klode tvinger oss til å rette søkelyset mot våre egne liv, våre handlinger. Hvordan kan vi si at vi ikke skal ha skyldfølelse da?

Et godt menneske

Det gjør vondt å erkjenne at vi har skadet planeten vår i lang tid. Vi har sviktet den. Hvem er vi når vi forstår at vi ikke har vært så gode mennesker som vi trodde vi var? Hva vil det si å være et godt menneske?

Jeg glemmer aldri min far. Pappa hadde et stort hjerte for naturen. Han holdt liv i blomster og fugler. Han hadde sterke følelser og var svært intelligent. Han lagde ting, han fikset ting. Han var nøysom, sløste aldri. Det er nå verden trenger sånne som ham. Nå som han er borte er det så tydelig. Livet er fullt av ironi.

Pappas barndomshjem

Jeg står på stranda. Ser ut på Steinsfjorden, sola har gått ned, det er en gyllen glød i horisonten. Dette var pappas barndomshjem. Og ute på fjorden kjørte han rundt i Flipper, båten han tegnet og bygde helt selv.

«Hele bygda» sto på vannski bak Flipper, for den lagde knapt bølger. Jeg ser pappa for meg, stolt og glødende. Så full av liv han kunne være! Etter hvert var det som om flammen sluknet. Jeg tenker at lysene som brenner sterkest, slukner tidlig.

Forenkling

Å si at noen tok livet sitt fordi de var psykisk syke er så forenklet. Med en slik tankegang vil vi i hvert fall ikke få færre selvmord. Det er komplisert. Det vil livet og mennesket fortsette å være. Det er det som gjør livet og mennesket så fascinerende og interessant. Så godt og så vondt.

Så lenge jeg lever skal jeg brenne så godt jeg kan. Le og gråte. Vinne og miste. Være nysgjerrig, utforske. Skape, gi. Prøve å være på karusellen, holde meg fast.

Kanskje går karusellen akkurat passe fort. Kanskje brenner mitt lys lenge.

LES OGSÅ:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags