Vi har en unik beliggenhet | Frode S. Hagen

SENTRUMSVEKST: - Området Søndre torg og Brutorget kan utvikles videre med fokus på de gående og syklende, skriver Frode S. Hagen i dette leserinnlegget.

SENTRUMSVEKST: - Området Søndre torg og Brutorget kan utvikles videre med fokus på de gående og syklende, skriver Frode S. Hagen i dette leserinnlegget. Foto:

Av

– Vi kan ikke sitte og vente på toget før vi fortsetter utviklingen av sentrum, skriver Frode S. Hagen i dette leserinnlegget. Og lanserer en rekke forslag til utvikling av Hønefoss sentrum.

DEL

MeningerHønefoss er i bysammenheng en liten by og med en relativt lav tilflytting – til tross for sine unike egenskaper og beliggenhet. Dette skyldes ikke mangel på interesse fra markedet, men snarere knapphet på tilgangen til attraktive boliger og boligområder. Det er et faktum at selv uten Ringeriksbanen er det attraktivt å flytte til Ringerike!

Den største utfordringen med Ringeriksbanen og etableringen av den nye stasjonen er den klassiske «høna eller egget-problematikken». Hva skal komme først – utviklingen og byggingen av stasjonen og stasjonsområdet, eller utviklingen og utbyggingen av sentrum for øvrig?

Kan ikke vente

Tiden inntil vi har en åpningsdato for den nye stasjonen vil være en X-faktor, men uansett hvor lang tid det tar, så tror jeg alle er enige om at vi ikke kan sitte og vente på toget før vi fortsetter utviklingen av sentrum.

Frode S. Hagen

Gårdeier

Det som er viktig er å tilpasse planene til en framtidig stasjon, og både Tronrud Eiendom og Ringerike kommune har gjort en formidabel innsats i å ta fram visjoner og planer for utviklingen av området basert på et helhetsgrep.

En viktig suksessfaktor for all utvikling er en god infrastruktur, og selv om vi har store ubebygde landområder utenfor Hønefoss sentrum, så er det mer kostbart å bygge ut disse med en tilfredsstillende infrastruktur hvor målet er bærekraftige løsninger og redusert bilbruk inn til sentrum.

Bygge høyt og tett

Hønefoss sentrum har en arealknapphet begrenset av sin naturlige beliggenhet mellom broene og all sunn fornuft tilsier at det vil være dårlig samfunns- og planøkonomi å ikke utnytte sentrumsområdet maksimalt gjennom å bygge tett og høyt generelt – og spesielt i den stasjonsnære delen av sentrum.

Stasjonsnært område defineres ofte som en radius på 500 meter fra stasjonen, hvor man enkelt tar seg til stasjonen uten bil. Med dagens forslag til en ny stasjon midt i sentrum, ligger forholdene godt til rette for en utvikling av både gammel og ny bygningsmasse.

LES OGSÅ: Hønefoss skole må bevares | Lise Bye Jøntvedt og Unni Carlsen (H) 

Eldrebølge

Hele samfunnet er i kraftig endring med den nye delingsøkonomien, økt sentralisering, urbanisering og effektivisering – og vi går mer og mer bort fra forbruk og handel og over til opplevelser og service. Vi går også mot en endring i måten vi bor og jobber på. Vi står også foran en eldrebølge med krav til økte investeringer i boliger tilrettelagt for å bo livet ut.

Den mest synlige konsekvensen av dette har vært nedgangen i sentrumshandelen de siste årene. På den andre siden har vi de siste årene sett en økt satsing i offentlig sektor med nye skoler, helse- og omsorgsbygg og andre offentlige bygg – drevet fram av krav og fokus på nye og bærekraftige løsninger.

Kontor- og servicearealer

Hønefoss sentrum har i dag et bra handelstilbud, men sliter med en overkapasitet og mange ledige lokaler.

Vi har Kuben, gågaten, Søndre torv, Brutorget og Sentrumskvartalet og trenger vel strengt tatt ikke mer handelslokaler på lenge – det vi trenger er mennesker og møteplasser!

På kultursiden har sentrum bibliotek, kino og et mangfold av kulturtilbud. Vi har også bra med parkering.

Ser vi på hva vi mangler i sentrum, så er det først og fremst attraktive og konkurransedyktige kontor- og servicearealer som gjør det interessant å etablere seg i sentrum framfor utenfor!

Boliger i indre sentrum

Nye og arealeffektive boliger i indre sentrum er- og vil bli svært attraktive for både unge og gamle, forutsatt at boligene bygges i samsvar med kjøpekraften til de som ønsker å bosette seg i sentrum.

En kritisk suksessfaktor for en utvikling av et levende sentrum vil være mangfold og diversifisering. Det å kun bygge eierboliger kan framstå som enfoldig og vil trolig medføre en utbygging av sentrum over svært mange år. Det vil være begrenset hvor mange boliger markedet klarer å svelge og med en årstakt på f.eks. 100 leiligheter per år vil det ta over 20 år å bygge ut og ferdigstille sentrum med de planene som nå foreligger.

Boliger alene gir heller ikke et levende sentrum, men et sentrum som er dødt på dagtid da de fleste er på jobb eller skole.

Boliger utenfor sentrum

Utviklingen og utbyggingen av nye boliger for barnefamilier bør ligge utenfor indre sentrum – dog maks 1–2 km unna, som er en grei avstand til sentrum og den nye stasjonen. Dette gir en sentrumsnærhet uten å ligge «down town» – og åpner for rimeligere tomter, enklere parkering, økt tilgang til lek og parkområder med kort vei inn til sentrum og stasjonen.

Kravet for utbygging av nye områder må være etablering av en bra infrastruktur (gang- og sykkelveier, fiber, barnehageplasser, skoler, dagligvare etc.) eller hva med en gratis EL-drevet bybuss som går nonstop rundt i byen!). I disse områdene kan det utvikles enklere bygg til lavere kostnader enn i indre sentrum og som vil nå en større kjøpergruppe med lavere kjøpekraft.

Områdene kan enkelt bygges ut over lengre tid i takt med markedet uten å gi problem for næringsdrivende og butikker. Benterud-utbyggingen, Almemoen og Tanberglia er gode eksempler på dette. Andre kommende områder for dette er Byporten, Hønengata, Vestre torg etc.

Planlegging og regulering

For å opprettholde et bra tilbud til barnefamilier må planberedskapen til kommunen økes. Jo større tomtebanken av ferdig regulerte boligområder blir (forutsatt fordelt på flere utbyggere), desto større blir konkurransen om kjøperne med økt press på utvikling av kostnadseffektive bygg med gode kvaliteter til konkurransedyktige priser.

I planleggingen av den nye stasjonen og kommende knutepunktet for byen er det viktig å sette av nok arealer slik at området blir attraktivt å bruke for alle med gode servicefunksjoner.

Eksempler på dette er korttidsparkering for biler for levering/henting, buss og taxiplasser, pick up/delivery for leiebiler og enkel tilgang til bil- og el-sykkelpool, et større P-hus for pendlerparkering og langtidsparkering (park & drive med ladestasjon), bilpleie, bilutleie og egen sykkelparkering under tak (park & ride med lademuligheter).

Hvor mange p-plasser kreves for å få en effektiv pendlerparkering – kanskje opp mot 1.000 plasser?

LES OGSÅ: Det handler om folk – ikke byplan

Tilgjengelig stasjon

Målet med stasjonen og stasjonsområdet bør være å fokusere på tilgjengelighet knyttet til bruken av stasjonen – og ikke skape nye flaskehalser med mange nye faktorer som ødelegger trafikkflyten rundt stasjonen!

Den påfølgende sentrumsveksten bør komme i sentrum for øvrig (avstand opp til 500 m. fra stasjonen) gjennom å tilrettelegge forholdene for en styrt utvikling i takt med et voksende marked og økt antall mennesker i sentrum. Eksempler på dette kan være:

Området rundt Kuben og gågaten kan defineres og rendyrkes til handel med fokus på gode parkeringsløsninger på dagtid.

Området Søndre torg og Brutorget kan utvikles videre med fokus på de gående og syklende med kafeer, restauranter, uterestauranter, puber etc. og et levende torg med torghandel, julemarked og events.

Dagens sentrumshoteller gis muligheten til å utvikle og bygge ut sine hoteller i takt med utviklingen av sentrum.

Et lokomotiv

I tillegg er det viktig at sentrumsutviklingen frontes av ett eller flere lokomotiv som kan bistå til å sette fart på prosessen. Det kan være større enbrukerbygg med solide leietakere og lange leiekontrakter innen kontor, utdanning, service eller kultur hvor mange mennesker jobber eller har mange besøkende. På den måten skaper vi et levende indre sentrum og nye attraksjoner for besøkende til byen vår!

Lokalt har det de siste årene vært gjennomført mange og store prosjekter i både privat, kommunal og fylkeskommunal regi. Prosjekter som alle med litt tilpasning, velvilje og handlekraft kunne passet godt inn i sentrum. Eksempler på dette er:

Utbyggingen av Høyskolen og nye studentboliger, den nye og flotte yrkesskolen, den nye og flotte skolen på Benterud, det nye kontorbygget til Ringerikskraft på Hvervenmoen, forlengelsen av leiekontrakten for de kommunale kontorene i Storgata, etablering av teknisk etat på Follum og utbyggingen av gymnaset.

Universitet på Tippen

Tenk hvilke positive effekter vi kunne fått i sentrum med høyskolen/universitetet liggende langs elven på Tippen – integrert i det gamle Stormarkedet (Lloyds) med studentboliger rundt. Det nye kontorhuset til Ringerikskraft hadde passet perfekt på Pipetorget mot fossen – og hvorfor ble ikke fylkeskommunen presentert for et forslag med en samlokalisering av både gymnas og yrkesskole i sentrum?

OK – så har toget gått for disse lokomotivene, men det vil alltid komme nye tog inn mot perrongen og da gjelder det å kunne vifte med det røde flagget og åpne for sporendring.

Eksempler på dette kan være: Det nye sykehjemmet i Heradsbygda, en 500 millioners kommunal investering som kanskje kunne legges i sentrum og kombineres med nye lokaler til Hjemmetjenesten, Menova, nye omsorgsboliger og kanskje ungdomsboliger?

Klarer vi å lokke hit noen av nye Viken eller statens funksjoner i et større kontorbygg?

Nye klynger

Bør det prioriteres å bygge en ny «sentrumsskole» i sentrum framfor å pusse opp Hønefoss skolen? Hva med et nytt og samlende kulturhus? Hva med å utvikle et nytt rådhus og en samlokalisering av kommunale tjenester? Nye næringslivsklynger bør kunne skapes. Hvordan kan vi utvikle ny opplevelsesbar næring!

Kommunen har planmonopol og størstedelen av finansieringen av eventuelle kommunale prosjekt kan skje gjennom målrettet utvikling av kommunens frigjorte eiendommer fram til en attraktiv detaljregulering som gir høyest mulig pris i markedet. Kommunen har dog et stort ansvar ovenfor sine innbyggere og næringsdrivende for å ivareta flest mulig felles- og særinteresser.

Faktum er at vi har en unik beliggenhet, vi har foreløpig nok av utbyggingsareal – og med byens samlede vilje, engasjement og handlekraft – ja da har vi også gjennomføringsevnen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags