Ringeriksbanen og fremtidens Hole | Kåre Bech

STASJONEN: Slik kan nye Sundvollen stasjon ta seg ut sett i retning mot Kroksund.

STASJONEN: Slik kan nye Sundvollen stasjon ta seg ut sett i retning mot Kroksund. Foto:

Her har nok Bane NOR et lengre lerret å bleke, skriver Kåre Bech i dette leserinnlegget.

DEL

MeningerDa meldingen i 2017 kom om at Ringeriksbanens igangsetting ble utsatt fra 2019 til 2021/22, uttrykte Morten Klokkersveen sin skuffelse ved å si at «de ligger foran tidsplanen for reguleringsplanleggingen, og det vil være fullt mulig å starte arbeidet i marken i 2019».

Han hadde vært klar til å stikke spaden i jorda, noe forrige samferdselsminister hadde uttalt i 2016. Nå, mer enn 2 år senere, kan vi rolig konstatere at galere kunne det ikke sies.

I Ringerikes Blad 21. mai 2019 meddeler Klokkersveen «vi kan starte å bygge banen i 2021, nå er det opp til departementet om vi får lov. Men noe må likevel ordnes opp i først, f.eks. miljøsiden». Her har nok Bane NOR et lengre lerret å bleke enn en fyrabenjobb.

Ikke så enkelt

I avisen 25. mai forklarer Klokkersveen hvordan alle (på forhånd bestemte traseer), etter tur ble valgt bort. Etter denne indirekte hvitmalingen, skulle så det største prosjektet som noen gang er klekket ut i Norge, ligge klart for realisering.

Så enkelt er det likevel ikke. Hvorfor nevnes ikke at en betingelse for Ringeriksbanen er en ny Oslotunnel? Det er nå flere år siden det ble antydet at denne ikke kunne komme før tidligst i 2030. Hvorfor regnes ikke delstrekningen Jong – Sandvika inn?

Den mest nærliggende årsak er at de veldige kostnadene ville slå bena unna alle prognoser for banens totale kostnad, og med det avgjøre banens videre skjebne. For ordens skyld bør det nevnes at delstrekning 5, som også omfatter Hønefoss, er unntatt fra hovedplanen.

Kåre Bech

Ufullstendig

Innledningsvis heter det i Silingsrapporten at det planlegges etter Plan- og bygningsloven basert på miljøkonsekvenser. Den viktigste bestemmelse der er § 1-1. Ingenting, som sorterer under denne, lar seg gjenfinne i silingsrapporten. Naturmangfoldloven er en del av Grunnloven.

I 2016-utgaven av planprogrammet underkjenner Bane NOR Naturmangfoldloven som gjeldende for Ringeriksbanen. I det reviderte Planprogrammet av 2017 er loven tatt inn etter at tilsidesettingen ble avslørt – uten at det fikk noen virkning. Det kan legges til at en ufullstendig konsekvensutredning er i seg selv et brudd på Naturmangfoldloven.

Andre dokumenter som ikke er fulgt opp er:

- Henvisning til bruk av Veiledningsnotat av 2017 om konsekvensutredninger.
- Vannressursloven
- Vassdragsloven
- Konsekvensutredning for hele banen, herunder konsekvensutredning for Steinsfjorden. Bare dette blir et flerårig arbeid.
- Ramsaravtalen
- Prisberegning

LES OGSÅ: Raser mot planen for Ringeriksbanen og E16: – Dette er fullstendig overkjøring 

Tallgrunnlaget

Når Bane NOR leverer sin pris til KMD, er det grunn til å tro at Fellesprosjektet fremstilles med en kostnad på 33,9 mrd.kr. Denne prisen kan fordele seg på vei med 8,4 mrd. kr. og på jernbane med 25,5 mrd. kr. Kilometerprisen blir da for banens del 0,64 mrd. kr. når banens lengde er 40 km.

Hvor sannsynlig er dette sammenholdt med Follobanen? Sist kjente pris i 2019 er 30,7 mrd. kr. hvilket gir en km. pris på 1,39 mrd. kr. for den 22 km. lange strekningen Oslo – Ski. Slik det ligger an i dag, bærer det mot en km. pris på 1.5 mrd. kr. når banen skal stå ferdig høsten 2022, 1 år forsinket.

Grunnen til at 40 km. Ringeriksbanen kan leveres billigere enn 22 km. lang Follobane, kan kun forklares ved at en rekke tunge poster er utelatt i regnskapet for Ringeriksbanen. Dette må ses i sammenheng med Bane NORs tvilsomme integritet som tiltakshaver og som den største interessent i Ringeriksbanen.

Kaosbilde av Hole

Et lite påaktet forhold ved Ringeriksbanen er at med innføringen av ny kommunestruktur skal Buskerud slås sammen med Østfold. Hvor mye støtte for Ringeriksbanen kan man vente fra Østfoldbenken som representerer et virkelig behov for jernbaneutbygging, mens Ringeriksbanen først må skaffe seg et passasjergrunnlag?

Med alle endringer som Bane NOR har foretatt gjennom årene, etterlates et kaosbilde av Hole hvor etaten har skaffet seg en «carte blanche» rett til å gjøre hva som til enhver tid er mest tjenlig for seg selv.

Det eneste som kan sies sikkert, er at Hole blir et ganske annet om foreliggende planer settes ut i livet.

LES OGSÅ: Se når bane og vei bygges hos DEG 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags