Elementære kunnskaper og forskning | Bjørn Rolf Gasmann (Ap)

Av

Byggingen av banen og veien er en mulighet til å løfte fjordsaken ut av den mangeårige «dvalen,» skriver Bjørn Rolf Gasmann (Ap).

DEL

LeserbrevKåre Bech har mange gode poenger og mye rett i innleggene om Steinsfjorden, men disse preges av at for noen er engasjement i fjordsaken og kampen mot Ringeriksbanen av godt forståelige grunner to sider av samme sak.

Andre av oss ser derimot byggingen av banen og veien som en mulighet til å løfte fjordsaken ut av den mangeårige «dvalen». I mellomtiden har fjordens tilstand kontinuerlig gradvis forverret seg selv om målinger viser at det går litt opp og ned år om annet.

For øvrig er det på overtid at vi får oppegående samferdselsforbindelser mellom landets viktigste kraftsentra.

Kommunene, de politiske miljøene og andre engasjerte må likevel stille tydelige og ufravikelige krav til den nåværende regjeringen om at vi også skal ha lokal gevinst av utbyggingene ikke bare ulempene.

Det virker nå nesten som om regjeringen har gitt fellesprosjektet en eneste føring, nemlig å bygge vei og bane til lavest mulig pris.

Bjørn Rolf Gasmann

5. kandidat Hole Arbeiderparti. Medlem av Steinsfjordsutvalget

Slik kan det ikke være, selv om det er viktig å unngå at kostnadene blir unødig høye, må det koste det koster å bygge kvalitet og slik at det blir gevinst også for helheten /lokalsamfunnene ikke bare Oslo og Bergensområdet. Miljøhensyn, sykehjem i valgt trasé, dyrka mark, boliger osv. må nødvendigvis føre til økte kostnader. Dessuten at selve anleggsarbeidene når de kommer i gang skal skje i henhold til norske regler og tariffer for arbeidslivet

I Kåre Bechs innlegg 7. mars (og 15. mars) skriver han at de forslåtte tiltakene med å manipulere flomsituasjoner i fjorden er komplett ugjennomførbare i praksis. Det tror jeg han har helt rett i, og det er derfor jeg også lufter forslag om alternativ innførsel av vann i nord kombinert med full sundåpning.

Han skriver også nærmest som et generelt utsagn «Å tro at man i skjæringspunktet vekst/vern, kan få begge deler, er å klamre seg til floskelen «ja takk, begge deler»». Til dette vil jeg si at ja, det kan man ikke bare få til dvs. å finne det rette balansepunktet mellom vekst og vern, men at det er absolutt nødvendig ikke bare i spørsmålet om Kroksundet, men generelt og globalt. Ellers er det i grunn ikke håp om en framtid for vår eksistens.

Ellers er det jo litt artig å bli utropt som kulturvandal, jeg som har både jobbet med, studert og vært langt over middels interessert i bygnings- og kulturvern. Tar ikke det så høytidelig, men vil nok si at om det kan og må gå an å kombinere vekst og vern, er det ikke sikkert at det alltid går an å kombinere vern og vern (f. eks naturvern og kulturvern).

Jeg ser at tankekorset jeg kastet ut vedrørende den gamle sundbrua er noe spissformulert, men gjentar at for en lekmann som «bare» har sette fjordens utvikling i praksis, (og slik sett stiller vi vel ganske likt flere av oss), er det vel ikke en unaturlig tanke at både den gamle flotte og forholdsvis massive brua og fyllingene både i øst og vest kanskje er et større problem for fjorden enn nye forholdsvis åpne bruløsninger.

Når det gjelder tanker om å lede vann fra Storelva til Steinsvika, er det som Bech sier i grunnen bare en tanke og han kan jo også opplyse oss om at for at vann skal renne må inntaket være høyere enn utløpet. Så vet vi det! Noen av oss lekmenn er visst oppsatt med mer elementære kunnskaper om vassdraget enn oss andre, for å bruke hans eget ordvalg!

Jeg har i grunnen ikke sagt noe som helst om hvor inntaket eventuelt skulle være. Det kunne jo for eksempel tenkes at en rørløsning kunne følge elva fra et punkt høyere opp og deretter gå inn i et kortere strekk mot Steinsfjorden. Må tilstå at jeg ikke har bare har tenkt denne tanken helt på egen hånd, men har lyttet til innspill angående vanntilførsel både med og uten pumpeløsning fra både personer som har bakgrunn innen vannforskning og med ingeniørarbeid med vassdrag utenlands.

Det er ikke sikkert det trenger å være en kontinuerlig vanntilførsel, men det kunne kanskje vært mulig å dele på flomtoppen i elva slik at flommen ikke hadde trengt å gå hele veien rundt og fylle opp Tyrifjorden før den når Steinsfjorden. Avlastning av flommen i elva ville jo også hatt noen andre positive (og færre negative) virkninger.

Bechs avsluttende kommentarer med forsøk på «politisk analyse» av «parhestene» H og AP får være for de spesielt interesserte og jeg ser ingen grunn til å kommentere det ytterligere.

NIVAs representant Harald B. Borchgrevink viser til mitt innlegg 21. februar og mener jeg påstår at NIVAs forskning ikke er uhildet. Jeg har som Kåre Bech også skriver om 15. mars ikke påstått dette og håper og tror da virkelig at forskningen er uhildet og at de ikke har sin egen agenda eller ukjente hensikter. Jeg er helt sikker på at forskningen er basert på forskningsfaglige kriterier.

Det jeg påpekte om enn igjen noe spissformulert er at NIVA har lagt fram en rapport som i sin konklusjon sterkt avviker fra tidligere rapport fra NIVA. Jeg har også fått bekreftet at oppdraget i den nyere rapporten har vært å vurdere sannsynlige virkninger av åpning av sundet/fjerning av fylling vest for Slettøya. Oppdragsgiver har vært FRE16 og oppdraget har vært gitt ut fra deres oppgave om å bygge jernbane over sundet.

Tidligere rapport har vurdert total åpning av Kroksundet øst og vest ut fra et ønske om å få vurdert tiltak som kan bedre miljøsituasjonen i Steinsfjorden. Jeg tror ikke det er mange som undres over forskjellig konklusjon i rapportene.

Tyrifjorden og Steinsfjordens betydning i fremtiden for folket som skal bo her kan ikke undervurderes.

LES MER:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags