Om nedleggelse av Hønefoss sykehjem: – Plassene skal erstattes | Runar Johansen

Hva skal skje med Hønefoss sykehjem: Runar Johansen (H) forsøker å gi leserne en orientering om hva som er vedtatt og hva som skal gjøres.

Hva skal skje med Hønefoss sykehjem: Runar Johansen (H) forsøker å gi leserne en orientering om hva som er vedtatt og hva som skal gjøres. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

– Det er merkelig å forstå at noen politikere føler seg «overkjørt», slik enkelte innlegg i lokalavisen antyder etter vedtak, saksframlegg og orienteringer som er gitt.

DEL

MeningerBritt Bøhler og Arnfinn Holten har i avisinnlegg tatt opp manglende vedtak om nedleggelse av Hønefoss sykehjem. Jeg vil i dette innlegget forsøke å gi leserne en orientering om hva som er vedtatt og hva som skal gjøres. Det ble i 2010 lagt fram en behovsanalyse, med følgende konklusjon:

Utviklingen tilsier at Ringerike kommune de neste 20 år trenger å utvide kapasiteten med 98 sykehjemsplasser og 79 omsorgsboliger med bemanning. I tillegg kommer de behandlingsplassene som samhandlingsreformen genererer. Likeens vil noen av disse plassene bli opprettet i interkommunal regi. Flere slike tilbud vil ligge på Ringerike, og arealene må dimensjoneres deretter. Det vil være behov for minst 50 senger. Et nytt sykehjem bør derfor dimensjoneres med minst 150 senger, under forutsetning av at antall omsorgsboliger øker med minst 80 boenheter.

Med bakgrunn i denne behovsvurderingen fattet Hovedutvalget for helse, omsorg og velferd i 2010 i sak 10/10 følgende vedtak: «Hovedkomiteen for helse, omsorg og velferd ber rådmannen sørge for at det innarbeides tilfredsstillende tomteareal for et nytt sykehjem på minst 225 plasser i kommuneplanen. Dette for å tilfredsstille behovet for nye plasser, samt erstatte Hønefoss sykehjem.

Økningen fra rådmannens forslag på 150 senger ble vedtatt da hovedutvalget fulgte opp sitt eget vedtak om å erstatte Hønefoss sykehjem. Hønefoss sykehjem har en bygningsmessig standard som ikke tilfredsstiller morgendagens omsorg, og plassene må erstattes i ny bygningsmasse.

Dette er foreløpig fulgt opp med et vedtak om å bygge et omsorgssenter i Heradsbygda med 64 plasser, og det planlegges 21 omsorgsplasser på Hov Øst i tilknytning til vårt omsorgssenter der.

Det vurderes om en del av de plassene kan benyttes til korttidsplasser inntil dette er dekket andre steder.

Runar Johansen

Leder hovedutvalget for helse, omsorg og velferd (H).

Det er behov for bygging av ytterligere omsorgsplasser (sykehjemsplasser) i tråd med vedtak i 2010 for å dekke behovet fra 2023. Endelig plassering er ikke bestemt. Det skal være fullført en plan for omsorgstilbud og nødvendig utbygging i løpet av 2019.

Ved ethvert byggeprosjekt har kommunestyret i vedtak presisert at husbankens virkemidler skal nyttes fullt ut. Uten optimal utnyttelse av investeringstilskudd, er det ikke mulig for kommunen å realisere slike byggeprosjekter. Husbankens regler og føringer er derfor absolutte forutsetninger.

Reglene for investeringstilskudd endret seg fra og med 2017, slik at man i framtiden ikke ville få tilskudd dersom kommunen ikke kunne dokumentere en netto tilvekst av omsorgsplasser. Dette medførte at prosjektet Heradsbygda hang «i en tynn tråd». Overgangsordninger fram til 2020 ville gjøre det mulig å definere Heradsbygda som etablering uten netto tilvekst, men det var ikke satt av lønns- og driftsmidler i handlingsplanen. Dette er også en forutsetning for å få investeringstilskudd.

Et annet «skjær i sjøen» var at fra 2020 måtte enhver etablering resultere i en nettotilvekst av omsorgsplasser, og da ville det i realiteten ikke være mulig å avvikle Hønefoss sykehjem. Dette ville igjen påføre kommunen driftsutgifter langt utover hva som kunne være realistisk å antyde.

Et annet «skjær i sjøen» var at fra 2020 måtte enhver etablering resultere i en nettotilvekst av omsorgsplasser, og da ville det i realiteten ikke være mulig å avvikle Hønefoss sykehjem. Dette ville igjen påføre kommunen driftsutgifter langt utover hva som kunne være realistisk å antyde.

Den eneste mulige løsningen ville være å avvikle Hønefoss sykehjem samtidig som Heradsbygda omsorgssenter åpner. Driftsmidler fra Hønefoss sykehjem kunne dermed overføres Heradsbygda omsorgssenter, samtidig som dette søkes finansiert gjennom overgangsordningen fra kravet om netto tilvekst. Dersom kommunen gjennomførte dette, ville enhver etablering av omsorgsplasser i framtiden framstå med «netto tilvekst», og således få statlig investeringsstøtte.

Hovedutvalget ble orientert om denne mulige løsningen, og hadde ingen innvendinger, – snarere tvert imot. Det ble i dette møtet ikke fattet noe vedtak om nedleggelse av Hønefoss sykehjem, da dette var forutsatt i vedtak den 1.1.2010 i sak 10/10 og senere fulgt opp med vedtak om bygging og finansiering av Heradsbygda omsorgssenter. En oppfølging av vedtaket fra 2010 kunne vært gjort, slik at de spørsmål som er reist av representanten Ann Bøhler (R) ville vært helt overflødig.

Pårørende og pasienter er orientert for å få en så korrekt framstilling som mulig av hvilket botilbud de kunne forvente ved Heradsbygda omsorgssenter.

Det er merkelig å forstå at noen politikere føler seg «overkjørt», slik enkelte innlegg i lokalavisen antyder etter vedtak, saksframlegg og orienteringer som er gitt.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags