Til det beste for elevene, er det overordnede mantra for alle som arbeider i Holeskolen. Rektorer, inspektører og lærere sier det høyt, og elever og foreldre merker at det praktiseres i skolehverdagen.

Uttrykket er en konkretisering av FNs Barnekonvensjon artikkel 3:

«Ved alle handlinger som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.»

Den foreslåtte hastesammenslåingen fra tre til to barneskoler i Hole allerede fra neste høst vil definitivt ikke være til barnas beste.

Det er under utredning alternativer hvor nedleggelse av Røyse skole eller Vik skole er aktuelle.

Uansett hvilken skole man skulle finne det gunstigs å legge ned, vil det gå utover kvaliteten for alle barneskoleelevene i kommunen.

To alternativer til kutt er blitt presentert:

1. 10 prosent kutt på alle skolene

2. Fra tre til to skoler

LES OGSÅ: Hole kommune har ikke råd til ny skole

Et gjentagende argument, som er blitt brukt i anbefalingen fra rådmannen om å gå for alternativ 2, er kostnadseffektiv drift og noe økt lærertetthet.

LES MER: Kutt vil være «uforsvarlige og ulovlige» – vil flytte elever

Forskning understreker at høy lærertetthet alene ikke er avgjørende for god læring. Gode arealmessige rammebetingelser, som gjør at pedagogene kan få benyttet sin kompetanse til variert og tilpasset læring, er vel så viktig.

Studier har vist at mindre klasser kan gi mindre bråk og forstyrrelser, samt at lærerne kan følge enkeltelever tettere og fange opp problemer. Det er også påvist effekt på elevenes arbeidsvaner og selvtillit.

Opplæring i store klasser viser seg å være spesielt uheldig for yngre elever, faglig svake, gutter og innvandrerelever.

LES FORELDRES REAKSJON: – Se heller på kutt i rådmannens administrasjon

Konsekvenser

Konsekvenser ved en skolesammenslåing som ikke er til elevenes beste:

  • Det fysiske læringsmiljøet er ikke dimensjonert for så mange elever og gjør tilpasset opplæring vanskelig, grupperom og spesialrom vil bli okkupert til vanlige klasserom.
  • Læringsmiljøer blir splittet når elever og lærere blir flyttet inn i et annet etablert læringsmiljø. Dette skaper utrygghet.
  • Vi ser for oss flere elever med 5.1 vedtak. (Spesialtilpasset opplæring)
  • Det psykososiale miljøet blir veldig utfordret.
  • Lengre skolevei for mange elever.
  • Kapasiteten blir for liten til å romme forventet tilflytting.

Lovlighet

Det stilles store spørsmålstegn til lovligheten av et eventuelt vedtak om hastenedleggelse av en skole. Det følger både av Opplæringsloven og Forvaltningsloven at før kommunen kan endre skolestrukturen, skal det gjennomføres en grundig konsekvensutredning.

Barneombudet har uttalt:

«Dersom ikke barnets beste er tilstrekkelig utredet i saksframlegget, vil det være en saksbehandlingsfeil. Da er et vedtak om skolenedleggelse ugyldig. Økonomiske argumenter alene kan ikke begrunne skolenedleggelser.» Dette innebærer altså at alle konsekvenser knyttet til «Barnets beste» skal utredes.

Foreldregruppen har blant annet ikke blitt forespurt og prosessen frem til nå har foregått lukket. Etter flere forespørsler har FAU ikke fått innsyn i grunnlagsmaterialet for forslaget om nedleggelse av en skole.

«Midlertidig løsning»

FAU er positive til en fremtidig ny skolestruktur med et moderne tilrettelagt læringssted å flytte inn i, men en såkalt «midlertidig» løsning som her er foreslått, er vi sterkt kritiske til.

Argumenter som at - unger venner seg til alt - vitner om arroganse. En ny storskole på sikt, blir det sagt. «På sikt» er verken tidfestet eller forpliktende og heller ikke kort. Rådmannen har selv uttalt at kommunen ikke har råd til å sette i gang og bygge nå. Dermed settes forutsigbarhet og følelsen av trygghet ytterligere på prøve.

Vi kan heller tåle en midlertidig løsning med færre årsverk ved de eksisterende lærestedene. Da kan de trygge rammene og fasilitetene beholdes.

Uansett vil prosessen med å få en ny skole ta minst fem år, altså hele eller store deler av barneskolen for mange årskull. Samtidig forventes det tilflytting og skolene blir ytterligere sprengt før ny skole står klar. Hva blir da det reelle kuttet hvis det må bygges om eller settes opp brakker?

Satsningsområde

Kommuneplanen har barn og unge som uttalt satsningsområde. Det er over 800 elever i holeskolen. Med sine foreldre utgjør de nesten 1/3 av kommunens befolkning. Så det skulle bare mangle at ikke alle de politiske partiene før valget holdt frem skole som et viktig satsningsområde.

LES OGSÅ: Slik vil partiene løse skoleknipen

Dette er også i tråd med oppvekstplanen som politikerne vedtok i 2014 (for perioden 2014-2017). Planen poengterer blant annet at trygghet er en forutsetning for læring og at det skal satses på forebygging fremfor reparasjon.

Ordføreren skrev sågar i siste leserinnlegg før høstens valg: «Stø kurs for Holeskolene. Alle skoler er rustet opp og skal bestå i neste periode.»

Økonomi

Innsparingen

  • Å legge ned Røyse skole skal gi en innsparing på 7,4 millioner kroner
  • 4,5 lærerårsverk mindre er største innsparing

Kommunens innbyggere er innforstått med at det i en overgangsperiode trengs kraftige skippertak for å rette opp kommunens økonomi. Hvordan det har blitt som det har blitt er en annen debatt.

Til nå har det kun vært fokus på sparetiltak og budsjettkutt. Tiltak for å øke inntektene må være like viktig. Alvorlig sykdom må gjerne kureres med mer enn én medisin.

Når ferske tall (SSB) viser at 79 av landets 119 Høyre-styrte kommuner har en eller annen form for eiendomsskatt, og at 353 av totalt 428 kommuner har eiendomsskatt, så vil det være uansvarlig om ikke Hole vurderer dette i denne perioden.

Det stilles også spørsmålstegn ved de reelle besparelsene ved å legge ned en skole. Hvordan er usikkerhet knyttet til salg av tomt og bygninger behandlet?

Tippemidler for nærmere én million kroner som er gitt til utendørs lekeapparater må blant annet betales tilbake hvis bygningsmassen på Røyse skal selges. Ved Vik skole er også store beløp bundet på samme måte.

De folkevalgtes ansvar

Når rådmannen legger frem sitt forslag til budsjett 18. november forventer vi at dette gjøres med forankring i et grundig grunnlagsmateriale der både inntekter, utgifter og innsparingspotensialer er behandlet. I tillegg må alle nødvendige og lovpålagte konsekvensutredninger fremlegges.

LES OGSÅ: Foreldre møter politikerne med fakler i skoleprotest

Siden kommunen ikke har erfaring med tilsvarende situasjoner, er det også behov for å søke råd utenfra.

Rådmannen påpekte i formannskapsmøtet 14. oktober at man ikke må gå for fort fram med kuttene, minimum over tre år da dette kan gå utover kvaliteten på tjenestene.

Da er det en stor risiko for at behov og kostander vil dukke opp et annet sted.

Vi mener at to sprengte skoler ikke gir barna trygghet og gode forutsetninger for læring. Det fysiske og psykososiale miljøet blir veldig utfordret. Vi er bekymret for de konsekvensene dette måtte ha i forhold til elevenes helse og evne til å ta til seg kunnskap.

La barnas beste veie tyngst og la alle de tre skolene bestå frem til en eventuell ny storskole står klar.

Det må ikke herske noen tvil om at, uavhengig av rådmannens forslag, så er det de folkevalgte sitt ansvar å gjøre vedtak til det beste for barna.