Rolf Novsett: Vinter-OL i et framtidig perspektiv

Artikkelen er over 2 år gammel

– Skal OL bestå i framtiden så må IOC selv være for reformer. Her er det behov for åpenhet og en demokratisk utvikling innenfra og ut, skriver Rolf Novsett i dette leserinnlegget.

DEL

Leserinnlegg

Vinter-OL 2018 i Pyeongchang i Sør-Korea er over. Aldri før har norske utøvere gjort det så godt i et vinter-OL. Den olympiske ilden er slukket og utøverne har reist hjem – hva nå?

IOCs mål og motto. Den Internasjonale Olympiske Comite (IOC) framhever «Olympismens mål» at: «Idretten overalt skal tjene den harmoniske utviklingen av mennesket, og underbygge utviklingen av et fredelig samfunn som er opptatt av å ivareta menneskelig verdighet».

Idrettens makt og muligheter. Sport has the power to change the world, mente Nelson Mandela. Jeg tror Mandela hadde rett, men hva er perspektivet på forandringen?

Rolf Novsett

Politikk og økonomi

Mellom lekene handler det om politikk og økonomi. Jeg mener at i dag framstår Olympiske leker i første rekke som et politisk og økonomisk tiltak. Forut for lekene er det som regel flere kritiske røster til utviklingen av dette arrangementet. Men under lekene har vi lett for å gi hele vår oppmerksomhet til de idrettslige prestasjonene og fair play.

LES OGSÅ: Vår ferskeste olympier: – Det er stort. Jeg er stolt.

Da har vi også lett for framheve idrettens kulturelle verdier og positive betydning i samfunnet. Men når ilden er slukket og neste arrangør, Beijing i Kina, starter sitt arbeid med OL i 2022, ja da er det politikk og økonomien som betyr alt. Og den åpne dialogen om OLs framtid har lett for å gå i dvale.

«Dialog om olympiske lekers framtid bør avgjøres av de unge». Den som tier samtykker. Hvis folk i gata – du og jeg ikke bryr oss – så går utviklingen videre i samme spor som før, og kan hende er det det flertallet ønsker? Noen vil mene at dialogen om olympiske lekers framtid først og fremst bør avgjøres av de unge. Kan hende bør vi, som har flere år bak oss enn foran oss, gi dem rett i det.

OL på Lillehammer 1994. Jeg var til stede i Seoul i 1988. Jeg stod i salen da, den daværende presidenten i IOC, Antonio Samaranch annonserte - «The decition is Lillehammer». Flere av oss opplevde Olympiske leker på Lillehammer i 1994 som en folkefest.

Her viste vi verden hva vi kunne få til og Antonio Samaranch sin vurdering av lekene på Lillehammer, «The best vinter game ever», varmet oss alle.

De første olympiske vinterleker ble arrangert i 1924 i Chamonix i Frankrike. I dag, 94 år senere, er den Internasjonale olympiske komiteen rystet av den russiske dopingskandalen og en laber europeisk interesse for OL. Folk her er nå rent generelt, avventende til lekenes framtid. Lite tyder på at OL i Pyeongchang i Sør-Korea har vist ny vei i utviklingen.

Tilbake til Europa?

Europa sier - nei! Tre erfarne OL arrangører trakk seg som kandidater til å søke vinter OL i 2022. Oslo i Norge har tidligere arrangert vinter-OL i 1952. Men Oslo trakk sitt kandidatur til vinter OL i 2022 bl.a. med bakgrunn i en meningsmåling der flertallet blant innbyggerne sa nei. Innsbruck i Østerrike har arrangert vinter OL både i 1964 og 1976. Innsbrucks planer om å søke vinter OL i 2022 ble torpedert av en folkeavstemning i Tyrol. St. Moritz i Sveits har arrangert vinter OL både i 1928 og 1948, men med nei fra 60% av innbyggerne i Grisons ble det kroken på døra til St. Moritz med tanke på OL i 2022.

Hva med vinter OL i 2026? IOC skal velge vertsby for «vinter-OL 2026» i 2019. Kommer Europa igjen på banen? Kan hende? Småbyen Sion i Sveits vurderer nå å søke lekene i 2026. Tar du fly til Genève, leier bil, og kjører motorveien til Lausanne, fortsetter til videre Montreux så kommer du deretter til Sion. Sion er hovedstaden i kantonen Wallis i Sveits og har litt over 30.000 innbyggere.

Hva skjer i Sion? I juni i år skal innbyggerne i Wallis gi sitt syn gjennom en folkeavstemning. Om Sion vil søke får vi først vite i løpet av høsten 2018. Folk på gata i Sion har gitt uttrykk for at «arrangementet må gjennomføres på våre betingelser og uten å sette dalen på hodet. Arrangementet må videre preges av ledere som er drevet av annet enn penger og prestisje». Men vil dette synet få gjennomslag hos Sion som søker?

Tapt tillit

IOC har tapt tillit i folket. Den nåværende presidenten i IOC Thomas Bach har selv gitt uttrykk for at IOC ikke kan hvile på tidligere laurbær. Han mener at IOC bør være selvkritisk til den utviklingen som pågår. Skal OL bestå i framtiden så må IOC selv være for reformer. Her er det behov for åpenhet og en demokratisk utvikling innenfra og ut.

Med prosjektet «Olympic Agenda 2020» ønsker IOC å utvikle et framtidig fundament forden «olympiske bevegelse». Et fundament preget av nøysomhet og forenkling av OL både når det gjelder tildelingsprosessen og kravene til arrangøren. Dette reformprosjektet ble vedtatt av IOC i desember 2014. Det består av 40 forslag på reformer.

Framdriften i nyskapingsprosjektet «Olympic Agenda 2020», er spesielt innrettet på OL i 2026. Målet er at framtidens OL skal bli mer fleksibelt. Det skal både bli enklere og billigere å være vertskap for lekene.

I denne sammenheng kan det bli aktuelt å sette et tak på kostnadene både til gjennomføring og til infrastruktur/anlegg. Det gjenstår å se om ideen om å forenkle arrangementet og redusere kostnadene får gjennomslag i praksis. 

Vil dette være nok til at IOC gjenvinner tillit, og at lekene lever videre basert på støtte i folket? Sett i lys av nåsituasjonen bør IOC, slik jeg ser det, satse på at vinterlekene i 2026 skal bli vendepunktet i utviklingen. Det blir spennende å se om IOC mener alvor med reformene og om Sion tar utfordringen som reformator.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags