For spesialisert planlegging? | Jo Heringstad

Av
DEL

MeningerOle Sunnset er administrerende direktør i Ringerikskraft. I kommentar til forslag fra undertegnede om felles tunnel for kraftverk og nytt vann til Oslo, fra Randsfjorden til Åsa ved Steinsfjorden, nevner han at beskatningen favoriserer «flikking» på flere gamle kraft-stasjoner (langs Randselva), framfor bygging av ett nytt kraftverk med større produksjon.

Sunnset nevner også at nevnt tunnel blir altfor dyr, bare som del av nytt kraftverk. Den blir temmelig dyr også med utskifting av det «dårlige» vannet i Steinsfjorden som tilleggs-funksjon. Dermed må slik tunnel også ha en tredje funksjon, for å bli interessant: Den må bli del av ny vannforsyning til stor del av Oslo!

Tidlig i forrige århundre var sprenging av tunneler relativt arbeidskrevende og dyrt, så bare konsentrerte vannfall kunne bygges ut for kraftproduksjon. Dermed ble det mange kraftstasjoner langs Randselva, Begna, Snarumselva og Drammenselva. Gammelt maskineri blir nedslitt og må fornyes. Da kan et nytt kraftverk for lengre elvestrekning være godt alternativ til å «flikke» på flere gamle kraftstasjoner. Særlig hvis det blir betydelig tap av vann og kraft mens maskineri fornyes.

At flere selskaper har kraftstasjoner i samme vassdrag, kan være til hinder for å erstatte flere av de med ett nytt kraftverk, med bedre utnyttelse av både fallhøyde og vannmengde: Med «ny» utbygging av Drammensvassdraget nå, ville det vel blitt et Vikersund kraftverk for fallet fra Snarumselva oppstrøms Kaggefossen til Tyrifjorden, og et Modum kraftverk for fallet fra Tyrifjorden til Drammenselva nedstrøms Døvikfossen.

Det ville vel også blitt én dyptliggende Begna kraftstasjon, i stedet for de fire som er langs Begna i og nær Hønefoss.

Med voksende behov for «balansekraft», blir det vel aktuelt å overføre (del av) relativt lite regulert vannføring fra Begnavassdraget til relativt stort magasin i Randsfjorden. I så fall må det bygges pumpeverk sør for Buttingsrud camping ved Sperillen, for pumping nesten 250 meter opp til eksisterende magasin midt mellom Sperillen og Randsfjorden, som da må demmes opp ytterligere noen meter. På Randsfjordsiden blir det da nytt kraftverk ved siden av Toverud. Med pumping fra Sperillen når kraftprisen er lav og kraftproduksjon ved Randsfjorden når den er høy, kan noe lavverdig kraft «foredles» til høyverdig, i tillegg til at flomtapene nedstrøms Sperillen reduseres.

Også slik overføring fra Sperillen til Randsfjorden vil gjøre kraftverk for fallet fra Rands-fjorden til Steinsfjorden-Tyrifjorden mer interessant. Hønefoss og Drammen er ikke så flomutsatte som byen Lillestrøm; men med utsikt til kraftigere nedbør og større flommer har vel bedre utnyttelse av Randsfjorden som magasin for flomvann noe for seg?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags