Utsettelse gir bedre løsninger | Knut Sørgaard

– Vi bruker tida vi har til rådighet for å finne bedre løsninger, skriver Knut Sørgaard i Fellesprosjektet E16/Ringeriksbanen.

– Vi bruker tida vi har til rådighet for å finne bedre løsninger, skriver Knut Sørgaard i Fellesprosjektet E16/Ringeriksbanen. Foto:

Av

Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 følger selvsagt alle aktuelle lover og forskrifter, sier Knut Sørgaard i dette leserinnlegget.

DEL

MeningerI et leserinnlegg i Ringerikes Blad 17. oktober legges det fram en rekke påstander om planarbeidet for Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 som vi mener er feil eller misforståelser. Vi vil derfor kommentere noen av påstandene.

LES OGSÅ: Oslo-byråden hardt ut mot utsettelse av Ringeriksbanen: – Må starte opp i 2021 

  • «Det er ikke utarbeidet konsekvensutredning». Konsekvensutredningen er laget i tråd med plan- og bygningsloven, og denne ligger lett tilgjengelig på prosjektets nettsider. Denne var også en del av høringen av reguleringsplanen som ble utført før sommeren i år.

  • «Det finnes ingen en kostnadsberegning av prosjektet.» Denne finnes, og er en del av konsekvensutredningen. Estimatet er ca. 32 mrd.

  • «Det finnes intet reelt anslag over forventet passasjermengde». Dette er feil. Anslag over forventet passasjermengde og kost-/nytteberegning finnes i rapporten «Temautredning prissatte konsekvenser». Denne ligger også på våre nettsider.

  • «Prosjektet vil sannsynligvis kvele Steinsfjorden». Vi har med hjelp av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) utredet at en eventuell utfylling ved Sundvollen ikke vil påvirke vannutskiftingen til Steinsfjorden negativt. Dette er en vurdering gjort av kvalifiserte forskere, og vi ser det derfor ikke som sannsynlig at utfyllingen vil kvele Steinsfjorden.

Slik kan vi fortsette.

Knut Sørgaard

Leder for planprosesser og samfunnskontakt

Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16

Omfattende utredningsarbeid

Det er gjort et omfattende utredningsarbeid som ligger til grunn for det pågående arbeidet med reguleringsplanen. Dette arbeidet er tilgjengelig på prosjektets nettsider. Her ligger også planprogrammet, som er det dokumentet som beskriver hva som skal utredes i reguleringsplanen.

LES OGSÅ: Hvorfor fokus på skråstreken? | Kjell B. Hansen 

På en enkel måte kan man si at planprogrammet stilte spørsmålene, og reguleringsplanen med konsekvensutredning og andre utredninger skal svare ut disse spørsmålene.

Vi har full forståelse for at det kan være vanskelig å få en oversikt over alle dokumentene og all informasjonen som ligger på nettsidene. Men de som ser nærmere på dette vil se at spørsmålene som innsenderen stiller enten er besvart eller at de vil bli besvart seinere i prosjektet.

Detaljer i forbindelse med anleggsarbeidet og tillatelser etter forurensingsloven er eksempler på spørsmål som skal håndteres etter at reguleringsplanen er vedtatt.

Innsenderen hevder at flere lover blir satt til side, og at det er et krav om at alternativ linjeføring skal utredes. Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 følger selvsagt alle aktuelle lover og forskrifter. Spørsmålet om alternative korridorer for bane og veg er utredet blant annet gjennom tidligere prosesser og silingsrapporter. Flere departement har avklart at dette er tilfredsstillende i forhold til plan- og bygningsloven.

Banen neppe konkurrent til flyet 

Åpenhet er viktig

Gjennom hele planleggingsprosessen har vi invitert til medvirkning og åpenhet. Vi har arrangert folkemøter og invitert folk til å komme og snakke med oss på åpne kontordager i alle tre kommuner som berøres av prosjektet.

Vi har dialog blant annet med kommunene, grunneiere, næringsdrivende, nabogrupper og skoler.

Det kommer vi også til å legge til rette for i prosessen framover. Med dette søker vi det motsatte av fortielse og hemmelighold. 

Vi tar innspillene på alvor

Akkurat nå jobber vi med å gjennomgå og vurdere de 233 høringsinnspillene som har kommet inn under høringsperioden. Det er mange viktige, alvorlige og gode innspill som vi tar på alvor. Med utgangspunkt i disse ser vi i prosjektet at det er behov for å gjøre noen endringer i planen. Nettopp derfor tar arbeidet med reguleringsplanen lenger tid enn planlagt.

Dette vil likevel ikke forsinke planlagt anleggsstart. I Nasjonal Transportplan (NTP) ble anleggsstart anbefalt utsatt fra 2019 til 2021, og med dette fikk prosjektet noe ekstra tid. Det er denne tida vi nå velger å bruke på en grundig behandling av høringsuttalelsene.

Med andre ord bruker vi tida vi har til rådighet for å finne bedre løsninger.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags