Usikkert tiltak skal redde Steinsfjorden | Truls Kristensen

FYLLING: Slik planlegges stasjonsområdet ved Sundvollen i reguleringsplanen for Ringeriksbanen og E16.

FYLLING: Slik planlegges stasjonsområdet ved Sundvollen i reguleringsplanen for Ringeriksbanen og E16. Foto:

Av

– Kun manipulering av vannstand er foreslått uten at detaljer og konsekvenser for dette er utredet, skriver leder i Steinsfjorden fiskeforening, Truls Kristensen.

DEL

MeningerViser til Knut Sørgårds innlegg i Ringerikes Blad tirsdag 23. oktober. Her gir han, på vegne av Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16, et tilsvar til et tidligere innlegg i samme avis.

Sørgård forsøker å besvare flere utsagn. To av disse ser Steinsfjorden fiskeforening (SF) behov for å kommentere. Dette være seg utsagnene «prosjektet vil sannsynligvis kvele Steinsfjorden» og «flere lover blir satt til side».

Ingen påvirkning?

I Sørgårds innlegg henvises det til en rapport fra NIVA som fellesprosjektet har bestilt. Denne skal etter sigende bevise at ingen av utfyllingsalternativene i Kroksund har noen som helst påvirkning på vannutskiftning og vannkvalitet i Steinsfjorden.

I forbindelse med høringsuttalelse til fellesprosjektets reguleringsplan har vi i SF gjennomgått NIVA-rapporten og levert høringsuttalelse som blant annet tar for seg dette temaet. Konklusjon hentet ut fra sammendrag i SF høringsuttalelse lyder slik:
«Foreningen fraråder reguleringsplanen slik den foreligger på grunn av mangel på sikre tiltak for oppnåelse av god vannkvalitet i Steinsfjorden. Kun manipulering av vannstand er foreslått uten at detaljer og konsekvenser for dette er utredet. Simulering av relevante scenarioer mangler. Avskrivning av vinddrevne strømmer er gjort på ufullstendig grunnlag. Utfylling i Kroksund kan gi masseforflytning det ikke er tatt høyde for. Det er ikke balanse mellom tap av viktige naturtyper og miljøbelastning i Kroksund i forhold til foreslåtte (eller mulige) avbøtende, restaurerende eller kompenserende tiltak.»

Rapporten til fellesprosjektet/NIVA har i motsetning til tidligere rapport fra SINTEF/NIVA i 1999 kommet fram til at vind ikke kan bidra til vannutskifting.

Men premissene i de ulike rapportenes simuleringer er grunnleggende ulike. Der SINTEF/NIVA 1999 simulerte med åpning av fyllinger på begge sider av brua i Kroksund har fellesprosjektet/NIVA kun simulert med fjerning av nordvestre fylling.

Ingen av rapportene gjorde simulering med fjerning av brua mellom Slettøya og Sundøya. Fellesprosjektet/NIVA har med andre ord sammenlignet epler mot pærer når de har gjort sin konklusjon.

Til orientering konkluderte SINTEF/NIVA 1999 med at 5 prosent av vannutskiftingen i Steinsfjorden kunne tilskrives vinddrevne strømmer. Ved åpning av fylling på begge sider og mudring til tre meter kunne dette økes til 32 prosent. Ved mudring til seks meter ville andelen til vinddrevne strømmer utgjøre 48 prosent.

Truls Kristensen

Leder i Steinsfjorden fiskeforening

Understrøm i retur

Fjernes brua Slettøya–Sundøya, og fyllingen den står på, vil en renne med dybde på seks meter igjen bli åpen mellom Steinsfjorden og Tyrifjorden. Dette kan gi mulighet for en understrøm i retur når vind blåser vann eksempelvis inn i Steinsfjorden. Med fellesprosjektets to største utfyllinger i Kroksund vil dyprennen bli gjenfylt og muligheten for å gjennomføre denne løsningen vil for all ettertid ha gått tapt.

Fellesprosjektet mener at all nødvendig vannutskifting i Steinsfjorden kan skje med vannstandsmanipulering. Det er i NIVA-rapporten gjort simulering av hvordan vann fordeler seg innover i Steinsfjorden ved en vannstandsendring med en definert hurtighet. Dette er sikkert god kunnskap å ha.

Men rapporten beskriver ikke hvor stort vannvolum som er nødvendig for en slik prosess (PS! Hele Tyrifjorden må fylles opp for å generere en «bølge» inn i Steinsfjorden). Det er derfor ikke mulig å bevise at den nødvendige vannmengden faktisk er tilgjengelig når den trengs. Det er ikke utredet hvor mange flommer som er nødvendige eller når på året disse skulle inntruffet.

Det er ikke utredet konsekvenser av en slik manøver for verken Tyrifjorden/Steinsfjorden, elver oppstrøms og nedstrøms eller øvrige vannmagasiner. Det er ikke redegjort for konsekvenser for kraftproduksjon. Kommer vann til å bli sluppet forbi turbiner eller må store vannvolumer føres gjennom turbiner på tidspunkt hvor kraftprisen er lav? Dette kan få store årlige kostnader. Hvem skal dekke disse kostnadene? Er dette en bærekraftig løsning på lang sikt?

Steinsfjordens miljøstatus veksler offisielt mellom betegnelsene GOD og MODERAT. Dette blir definert ut fra registrerte verdier av fosfor, nitrogen og klorofyll-a. Ved status moderat kreves det tiltak etter dagens lovverk. Fosfor- og nitrogennivåene er historisk sett gode eller svært gode.

Algeoppblomstring

På tross av dette har Steinsfjorden tidvis problemer med algeoppblomstringer som gir utslag på klorofyll-a, med tilførende status moderat. Algeproblemene henger i like stor grad sammen med høye vanntemperaturer, liten vannutskifting og tidvis spesielle isforhold, som de gjør med tilgang på næringsstoffer.

Med endringene i klimaet som vi er vitne til i dag, er det sannsynlig at vanntemperaturen i Steinsfjorden vil stige i årene framover. Med en utstrakt nedbygging rundt innsjøene er det også sannsynlig at tilsig av næringsstoffer vil øke. Ved å blokkere Kroksundet ytterligere må det påregnes at vannet i området blir mer stillestående. Utsagnet «Fellesprosjektet vil sannsynligvis kvele Steinsfjorden» er dessverre en profeti som med all sannsynlighet kan gå i oppfyllelse.

Uavhengig av fellesprosjektet krever vannforskriften tiltak ved klassifisering MODERAT. Fellesprosjektet har kun ett tiltak, manipulering av vannstand, som ikke er bevist gjennomførbart eller er en varig løsning. Samtidig blir andre framtidige tiltak blir blokkert for all framtid. Ved stadig å velge løsninger før konsekvenser er utredet brytes trolig flere lover.

«Miljø som sikrer helsen»

Det begynner allerede med grunnlovens og § 112:

«Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten. Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd.»

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags