Bygg Ringeriksbanen nå! | Per Weisteen

KORTERE REISETID: – For meg er det for sent. For neste generasjon er det i hvert fall fortsatt et håp, skriver Per Weisteen i dette leserinnlegget.

KORTERE REISETID: – For meg er det for sent. For neste generasjon er det i hvert fall fortsatt et håp, skriver Per Weisteen i dette leserinnlegget. Foto:

Av

– I løpet av de 25 årene har jeg da sittet på buss fram og tilbake til Skøyen i bortimot 14000 timer. Det er altså nærmere 600 dager av livet mitt, skriver Per Weisteen i dette leserinnlegget.

DEL

Meninger Våren 1994 flyttet mor, far og 3 små jenter fra Oslo til Ringerike. Drømmen var å komme nærmere familie og venner og tilbake til området vi hadde vokst opp og hatt våre ungdomsår.

Samtidig måtte jeg ta inn over meg at det ville bli pendling til Oslo. Å få relevant jobb på Ringerike var dessverre lite sannsynlig. Det betydde pendling med buss og en arbeidsreise som økte fra 15 minutter til 1 time og 20 minutter. Én vei.

Forkortelse på gang

Det ble diskutert lenge og vel om ulempene med pendling ville være akseptabelt før vi flyttet. Vi hadde hørt at arbeidet med å få etablert en forkortelse av Bergensbanen var i gang. Kanskje det kunne bli en realitet? Tenk å kunne bruke 20 min til jobb, det hadde vært utrolig bra! Det er nå snart 25 år siden.

I løpet av de 25 årene har jeg da sittet på buss fram og tilbake til Skøyen i bortimot 14000 timer. Det er altså nærmere 600 dager av livet mitt – sittende på en buss!

Min yngste datter var ett år da vi flyttet til Ringerike. Da hun var 4–5 år gammel så fikk vi oss en katt. Det var skipskatten Lucas som etter hvert regjerte nabolaget og var mye borte. For å få den til å holde seg mer ved huset ble det bestemt at Lucas måtte kastreres.

Noen dager før inngrepet så var yngstedatter tankefull og spurte – «Hvorfor må vi kastrere Lucas, mamma?». Og svaret var – «Jo, fordi den ikke skal være så mye borte, men holde seg ved huset».

Da sto hun og grublet litt noen sekunder, og så kom det kontant – «Kan vi gjøre det med pappa også, mamma?»

Savnet pappaen sin

Historien er morsom, men den forteller en annen virkelighet – nemlig at det var en datter som sårt savnet pappaen sin. Hun var ofte i sin dypeste søvn når jeg var tilbake fra jobb. Tenk om jeg kunne hatt noen av de timene jeg hadde sløst på bussen sammen med ungene i stedet.

Derfor til Kåre Bech, Rolf Novsett og alle andre som sikkert har aktverdige grunner til ikke å ønske seg noen Ringeriksbane – tenk litt på alle oss som gjerne hadde ønsket å se våre barn vokse opp og hadde kunnet gjøre det i større grad hvis vi hadde hatt 20–30 minutter til Oslo. For meg er det for sent. For neste generasjon er det i hvert fall fortsatt et håp.

PS. Kun katten ble kastrert.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken