Ringeriksbanen og lovverket | Kåre Bech

FYLLINGER I FJORDEN: Dette er løsningen med de største fyllingene ved Sundvollen. I leserinnlegget reagerer Kåre Bech på planene.

FYLLINGER I FJORDEN: Dette er løsningen med de største fyllingene ved Sundvollen. I leserinnlegget reagerer Kåre Bech på planene. Foto:

DEL

MeningerBane Nor har gjennom mer enn fire år levert en anselig mengde utredninger om Ringeriksbanen, hvorav de viktigste er «Silingsrapporten» og «Planprogrammet». I Silingsrapporten står å lese at det planlegges etter Plan- og bygningsloven, basert på miljøkonsekvenser. Den overordnede bestemmelse er her § 1–1 hvor det heter «Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives». I Silingsrapportens 151 sider finnes intet som gir holdepunkt for at dette er tatt til følge.

Om mulig forverres saksframstillingen i planprogrammet hvor betydningen av Naturmangfoldlovens §§ 8,9 og 10 søkes likvidert, slik at loven ikke skal gjelde Ringeriksbanen. Naturmangfoldloven er en del av Grunnloven som ikke kan omdefineres av lovavdelingen i Bane Nor. Det er kun Stortinget som har adgang til å endre på Grunnloven. Grovere overtramp må man til diktaturer for å finne.

Kåre Bech

Hole

Delrapporter

Store anlegg utløser automatisk krav om konsekvensutredning. I foreliggende materiale fra Bane Nor brukes ordet «konsekvensutredning» i en rekke sammenhenger om noe som skal utarbeides. Dette har vi foreløpig ikke sett noe til. Derimot prøver Bane Nor i stedet å omgå plikten til konsekvensutredning ved å utgi flere delrapporter som har liten relevans til anlegget.

Delrapportene beskriver meget grundig en del naturforekomster, men det går ingensteds fram at forekomstene vil bli respektert. I delrapportene finner vi intet som innebærer juridiske forpliktelser, hvilket selvsagt er hensikten. Slik unngår Bane Nor å forholde seg til «Forskrift om konsekvensutredninger». I det aktuelle veiledningsnotatet står det:

«Formålet med bestemmelsene om konsekvensutredninger er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsene av planer eller tiltak, og når det tas stilling til om, og på hvilke vilkår, planer kan gjennomføres».

LES OGSÅ: De Grønne vil ha omkamp om Ringeriksbanen: – Det blir som å kjempe mot vindmøller 

«Irreversibel skade»

Professor dr. juris. Beate Sjåfjell har uttrykt det slik: «Utilstrekkelig konsekvensutredning er i seg selv et brudd på Grunnlovens § 112». Naturmangfoldloven sier blant annet videre: «Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller treffe forvaltningsvedtak». Bane Nors vegring mot å framstille Ringeriksbanen gjennom en ordinær konsekvensutredning, slik det kreves i «Forskrift om konsekvensutredninger», er åpenbart å skjule de mange og alvorlige mangler med etatens materiale.

Bane Nor har vokst seg fram til en stat i staten, en stat som uten blygsel tar seg til rette på andremanns eiendom uten juridisk ryggdekning, og uten vederlag. Ett eksempel er Tyrifjorden. Der opptrer Bane Nor som om fjorden er ingenmannsland, fritt fram til å forsyne seg av som det passer. Ringerikes Blad har stadig vist oss skiftende illustrasjoner av planene for utfylling.

Total omforming

Planene viser en total omforming av landskapet fra Sundvollen til Elstangen/Rudstangen med dumping av 7 millioner m³ tunnelmasse og utsprengt stein fra områdene rundt Sundvollen for å flate ut skaperverket. Hvis adgangen til dette er gitt etter en overenskomst med Hole kommune, ligger det ingen juridisk forankring bak.

Kommunens eierandel er forsvinnende liten og kan ikke dokumentere noen praktiske rettigheter bortsett fra hva noen m² gjørmestrand gir. Tyrifjorden er et grunneiereiet vann hvor grensene ut i fjorden følger det samme prinsipp som de 4 tilgrensende kommuner har blitt enige om skal gjelde for grensedragningen mellom dem ute i Storfjorden.

At Bane Nor kan ekspropriere grunn for kjørevei følger av loven, men det følger ikke av noen lov rett til å breie seg utover dette for egen vinning. Inntil videre må Bane Nors egenrådige holdning regnes som et forsøk på å tilrane seg eiendom.

Et av nøkkelpunktene på Ringeriksbanen er Kroksund. Frem til omtrent midt på 60-tallet tenkte man ikke annet enn at Kroksund var som et hvilket som helst annet sund, som vi har tusenvis av i Norge. Så har det skjedd en langsom og nesten usynlig revolusjon i vassdraget, vannkraftressursene i fjellet har stadig mer blitt utbygd og holdt tilbake i damanlegg.

LES OGSÅ: 400 lastebiler i døgnet på E16 når vei og bane skal bygges

Overbelaster naturen

Og så gikk det her, som overalt, hvor man overbelaster naturens tåleevne. Utenkte følger dukker opp, her som færre flommer og med mindre mektighet. Siden Steinsfjorden ikke har andre tilløp eller avløp enn gjennom Kroksundbrua, utviklet det mer stillestående vannet stadig oftere symptomer på forurensing og forgiftning. Det varte omtrent 20 år fra de første varsler kom, til kommunestyret tok innover seg at en negativ utvikling var på gang, og etter ytterligere 20 år var alt glemt da Ringeriksbanen meldte seg på med forslag om kryssing av sundet.

Det lød ikke en betenkning i noen høyremanns munn og heller ikke fra Arbeiderpartiet kom et knyst. JBV fikk derfor et lett spill med å verve seg venner som ingenting hadde skjønt av nedbrytningsprosessene i Steinsfjorden. I dag har Bane Nor omsider innsett Kroksunds avgjørende rolle for vannutvekslingen i fjordsystemet, men later som ingenting og mener med det å frita seg selv for ansvar.

LES OGSÅ: Kåre Bech: Ringeriksbanen - bygging eller øyding? 

Negativ samfunnsnytte

Under en særdeles ukyndig ledelse, politisk som faglig, ble Ringeriksbanen planlagt med utgangspunkt i en trasé fra 1800-tallet, en trasé som i dag gir maksimale anleggskostnader, maksimale landskaps- og vassdragsødeleggelser og minimal nytteverdi. Bane Nor har i tillegg beskrevet tiltaket med en «negativ samfunnsnytte på 22 mrd. kroner».

For ikke lenge siden ble dette tallet med ett og uten forklaring, redusert til 11 mrd. kr. Det er selvsagt ikke uten grunn Ringeriksbanen ligger nederst på Iisten over IC-planer. At ikke alle samferdselstiltak er samfunnsøkonomisk regningssvarende må vi leve med, men vi trenger ikke å betale 80 mrd. kr for et politisk prestisjeprosjekt. Og helt spesielt ikke når det foreligger bedre alternativer enn å la banen løpe ut fra Sandvika/Jong.

Vi har nå en Klima- og miljøvernminister som ikke har noen tung bør å løfte etter sine to foregående kolleger. Ola Elvestuen kan starte med blanke ark og han kan gi seg god tid, for en eventuell igangsetting i 2021 eller 2022, er ren statlig taktikk.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags