100-årsperspektivet og manglende bakkekontakt | Knut Arild Melbøe

– Klimakrisen er vi, også folk i Ringerike satt til å løse, ikke forverre, skriver Knut Arild Melbøe i dette leserinnlegget.

– Klimakrisen er vi, også folk i Ringerike satt til å løse, ikke forverre, skriver Knut Arild Melbøe i dette leserinnlegget. Foto:

Av

– Argumentene for fellesprosjektet som Blaker, banevoktere og til nå også et flertall av stortingspolitikere har ført for dagen, mangler et realistisk forhold til framtiden, skriver Knut Arild Melbøe i dette leserinnlegget.

DEL

MeningerEr Ringeriksbanen et luftslott? Avtroppende redaktør i Ringblad, Bjørn Harald Blaker, påstår det motsatte.

Han mener tydeligvis at alt er i rute utenom tre viktige områder som gjenstår i reguleringsplanen: Bruløsning ved Mælingen, størrelsen på utfylling ved Sundvollen, og det lokalt ønskede krysset på E16 ved Helgelandsmoen.

Her, som i planen for øvrig, legger han til, «skal næringsinteresser, miljø og totaløkonomi balanseres. Vårt råd er å legge til grunn effektene i et 100-årsperspektiv. Vis evne til å gjøre investeringer i dag som blir riktig for framtiden.»

Knut Arild Melbøe

Talsperson for MDG Ringerike-Hole

Hønefoss

Følg på: Facebook

I strid med klimamål

Luftslott eller ikke. Disse tre påstandene og rådet, som i og for seg er klokt, viser likevel manglende bakkekontakt. La meg forklare hvorfor. I et 100-årsperspektiv viser det seg at utbygging av en Ringeriksbane Sør vil kreve mer enn 70 år for å tjene inn klimautslippene. (Selv går jeg for nordalternativet over Jevnaker som også tar gods, som har flere reisende og gir samme forkortede reisetid til Bergen.)

Svært krevende fjell og store mengder betong går med til en 23 km tunnel under Krokskogen med parallell redningstunnel (også andre deler av traseen er usedvanlig klimadrivende).

Da Vy/NSB selv forventer en beskjeden passasjervekst på Bergensbanen (som i overskuelig framtid ikke vil komme under 5 timer og således ikke vil kunne ta over for flytrafikken) er banen i strid med Stortingets klimamål som nettopp ser i alle fall 50 år framover. Og klimakrisen er vi, også folk i Ringerike satt til å løse, ikke forverre.

Skremmende rapport

Så var det den andre krisen som presser seg på: naturkrisen og tap av høyproduktive naturarealer med rikt biologisk mangfold. Her leverte Det internasjonale naturpanelet IPBES sin skremmende rapport i mai. Har man bakkekontakt, ser man selvsagt med fornyet alvor på trusselen mot Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem.

Nordre Tyrifjorden våtmarksområde sett fra Kongens utsikt.

Nordre Tyrifjorden våtmarksområde sett fra Kongens utsikt. Foto:

Her ønsker regjeringen at både vei og bane skal skjære gjennom verdifull matjord og legge beslag på svært verdifulle naturarealer der de internasjonale naturverdiene vil gå tapt. Også et kryss på Helgelandsmoen vil gjennom å åpne for utstrakt arealbruk være utilrådelig, mens utfylling i Kroksund er det samme av vannressursmessige grunner.

Ramsar-rapporten var krystallklart i sin tilrådning i 2015 om å unngå et fellesprosjekt over de internasjonalt vernede Ramsar-områdene. Om Stortinget støtter regjeringen i denne saken, vil det samtidig bryte med flere internasjonale konvensjoner og dets egen Stortingsmelding fra 2015/16 «Natur for livet».

Naturpanelet innskjerper relevansen. I et 100-årsperspektiv er ikke sterkt naturødeleggende, og ellers samfunnsøkonomisk ulønnsomme utbygginger, som Blaker gjør seg til talsmann for, tilrådelig.

De unge tok poenget

De unge som demonstrerer i skolestreiker og på annet vis, har tatt poenget. For hva er effektene i et 100-årsperspektiv? De ser at det nettopp ikke investeres riktig for framtiden. Og dette makter de å se fordi de kan se friskt på sakene med perspektiv langt utover våre godt voksne liv. De har blikk for de kommende generasjonene, mens flertallet av voksne bare later som.

Det meste av vårt levde liv har gått med til å tenke på vekst, overflod og utvikling på naturens bekostning. Slik sett er det bare de unge som kan se det fullstendige spriket mellom det som sies i festtaler og fra talerstoler, og det som tenkes, føles og prosjekteres i vår omgang med naturarealer på bakken.

Argumentene for fellesprosjektet som Blaker, banevoktere og til nå også et flertall av stortingspolitikere har ført for dagen, mangler et realistisk forhold til framtiden. For mange lever i drømmen om framskrittet og en fortsatt ikke bærekraftig vekst idet man slett ikke vil endre noe på utbyggingsprosjekter som gir tap av naturproduktive arealer, inkludert matjord. Hensyn som kreves i et 100-års perspektiv preller av som vann på gåsa. Således rager altfor manges perspektiver og tankeliv opp i et luftslott der bakkekontakten mangler. Og ukloke beslutninger tas på svært så sviktende kunnskapsgrunnlag.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags