Gi det som kan spare et av Norges vakreste kulturlandskaper en sjanse | Knut Arild Melbøe (MDG)

Tyrifjordens nordre del har sårbare våtmarksområder. Bildet viser nordre del av fjorden, med Storelva - Ådalselva og Randselva - som løper sammen ut i fjorden ved Onsakervika. Sogna renner ut i Tyrifjorden ved Røsholmstranda, til høyre. Innfelt: Knut Arild Melbøe (MDG).

Tyrifjordens nordre del har sårbare våtmarksområder. Bildet viser nordre del av fjorden, med Storelva - Ådalselva og Randselva - som løper sammen ut i fjorden ved Onsakervika. Sogna renner ut i Tyrifjorden ved Røsholmstranda, til høyre. Innfelt: Knut Arild Melbøe (MDG). Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

MDG mener verdifulle våtmarkssystemer må gis en sjanse ved at Ringeriksbanen legges over Nittedal.

DEL

Meningerkommunestyremøtet 3. mai var det høringjernbanesektorens handlingsprogram 2018–2029. Der er Ringeriksbanen over Sandvika ett av fire store nasjonale jernbaneprosjekter.

La oss først se på det vi er enige om: En realisering av fellesprosjektet innebærer svært store statlige investeringer, og konsekvenser for mange mennesker. Da disse kostnadene også er økende, mener MDG at det vil være en styrke å få oversikt over de faktiske kostnadene. Fra anslag på ca. 27 milliarder i byggekostnader i 2015 ble ca. 32 nevnt sist i 2017, og beløpet forventes å stige.

LES OGSÅ: Trenger mer penger til Ringeriksbanen: – Det er en utfordring når mange dyre prosjekter er planlagt samtidig

Til tross for prosjektets hurtige planprosess gjør mange nye kostnadsdrivende utfordringer det trolig vanskelig å fastlegge de totale kostnadene innen 2021. Prosjektet som i utgangspunktet ble anslått med negativ samfunnsnytte på 11,5 milliarder, trenger derfor mer tid til å avklare de faktiske kostnadene før endelig beslutning om igangsettelse tas.

Knut Arild Melbøe

Kommunestyrerepresentant for Miljøpartiet de Grønne

Handlingsprogrammer kan være interessant lesning, og det er en politikers oppgave å se om det er samsvar mellom de store linjer, hovedmål og målsettinger og delmål som f.eks. gjelder ulike Intercity-strekninger. I sitt saksframlegg trakk rådmannen selv framat programmet legger stor vekt på samfunnssikkerhet, naturmangfold og klimagassutslipp. En politiker bør da se på dette – selv om det gjelder ens egen yndling. Hva vet vi i dag etter at hundrevis av millioner er brukt på planlegging?

For Ringeriksbanen – om den føres over Sandvika, Kroksund og Helgelandsmoen – er det pekt på byggegrunns- og flomproblematikk over det vernede våtmarksystemet ved Storelva/Mælingen, forurensningsproblematikk ved Kroksund med uavklarte konsekvenser for Steins- og Tyrifjorden og vanskelig fjell og byggegrunn for den 23 kilometer lange tunnelen.

I tillegg kommer stort tap av høyproduktiv matjord, rivning av mange hus og ikke minst tap av naturmangfold og miljøforringelse. Høy tunnelandel (26 kilometer av 40 kilometer totalt) og svært omfattende behov for massetransport belaster også klimaregnskapet.

LES OGSÅ: Foreslår 19 nye verneområder – nå er planen ute på høring

Som miljøpolitiker, altså en politiker som setter miljøet først – og som har en samlet miljøbevegelse med seg på vurderingene av Sandvikalinjens vrangside, er det derfor nå påkrevd å se på Ringeriksbane nord-løsningen. Her kan Jevnaker, Grua, Harestua og Nittedal og Oslo knyttes til en Intercity-løsning med start i Hønefoss.

Ikke minst er det passende i det perspektivet et handlingsprogram setter. En slik IC-linje vil ha et større antall reisende enn det Sandvikalinjen kan by på.

Da MDG i disse dager også har gitt innspill til veiprosjektet E16 Nymoen-Eggemoen som representerer noe så sjeldent som et prosjekt med samfunnsøkonomisk plussverdi, var det naturlig å knytte det sammen med et nytt dobbeltspor fra Jevnaker. Heller ikke det nye E16-prosjektet er med i NTP, men det er ikke mindre ønskverdig – da ny E16 vil kunne avlaste gjennomgangstrafikken i Hønefoss. Må vi vente lenge på den veiens realisering, blir det betydelig trafikkøkning i Hønefoss med en forventet vekstkarusell.

LES OGSÅ: Jevnaker ønsker dyreste E16-løsning

I ordskiftet nevnte jeg rapporten Ringeriksbanen over Jevnaker. Den ble utført av Civitas AS (ikke tankesmien Civita) på oppdrag fra Miljørett §112. Rapportens konklusjoner er tydelig: RRB-Nord-løsningen forkorter Bergensbanen med de samme 50 minuttene.

Samtidig kommer den bedre ut med hensyn til matjord, boliger, naturverdier, klimaavtrykk, antakelig også på samfunnsøkonomisk nytte. Det er også i tråd med KVU Transportsystemet Jaren (Oslo)-Gjøvik-Moelv fra desember 2016, forfattet av Statens vegvesen i fellesskap med jernbaneverket.

Der dokumenteres det svært beskjedne miljøinngrep med ny dobbeltsporet jernbane over Nittedal mot Roa, helt i tråd med Norsk bane AS, som oppgir 100 dekar tapt matjord.

Sandvikalinjen avkrever ca. 600 dekar, Åsalinjen 120 dekar.

Mons Ivar Mjeldes opplysninger om høyere tap av matjord over Nittedal forholder seg altså ikke til dagens planer. Den nye Gjøvikbanen er planlagt å ta av mellom Grua og Harestua i tunnel, for så 30 kilometer senere ankomme Hønefoss (etter 13 km i tunnel). Det er dette prosjektet som bør sammenlignes med Sandvika-Hønefoss. Det er vel 10 kilometer kortere.

MDG ber nå om at de mulighetene som viser seg, og som vil spare et av Europas mest verdifulle våtmarksystemer og et av Norges vakreste kulturlandskaper, gis en sjanse. Kamper må foregå på en felles arena, og områdene der utbyggingen kan skje, må være vår «bakkekontakt».

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags