Hvordan skal bypakken finansieres? | Roger Larsen

- Hvordan skal bypakken finansieres, spør Roger Larsen.

- Hvordan skal bypakken finansieres, spør Roger Larsen. Foto:

Av
DEL

LeserbrevSittende kommunestyre skal vedta en ny bypakke før kommunevalget, og spørsmålet som stadig dukker opp er: Hvordan skal dette finansieres?

Summen som antydes fra byplansjef Kammerud er 1,2 milliarder kroner. Planen vil føre med seg store endringer både i bykjernen og i områdene i byens nærhet.

Noe av det som overasker meg er at folk ser ut til å være mest opptatt av hvor høye byggene skal være, og hva som vil bygges i Øyaområdet, Tippen og Pettersøya.

Det er veldig få mennesker som diskuterer samferdsel og finansiering. Trafikkmengden som følge av en ny byplan, vil øke mens den klare tanken bak planen er å prioritere ned bilen.

Vi i Frp er liberale og mener folk som eier tomter må få bestemme hva de velger å bygge på disse. Selvsagt innenfor visse rammer. Jeg er sikker på at det finnes gode løsninger på både høyder og beliggenhet i områdene rundt Øya og Tippen slik at folk flest kan akseptere endringene.

Så er spørsmålet, hvordan finansiere alle endringene? Det gjelder blanet annet: Endring av gater, med klare skillelinjer mellom fotgjengere, syklende og motorisert trafikk, nye bruer for fotgjengere, i tillegg til en for fotgjengere og kollektivtrafikk, nye parkeringsplasser under bakkenivå og utenfor sentrums grenser. Det diskuteres også ny gatebelysning.

Dette skal finansieres med midler fra stat, fylkeskommune og Ringerike kommune selv. Spørsmålet blir hvordan Ringerike kommune skal kunne hente inn disse pengene?

Ringerike kommune hadde i 2018 et overskudd på ca 30 millioner kroner. Dette tilsvarer ca den økning kommunen får i avdrag på lån de neste årene. Her ligger blant annet betjening av lån på 700 millioner kroner for bygging av to nye skoler.

Ringerike kommune har klart å sette litt på bok, men de kostnadene som kommer vil bli alt for høye til at kommunen kan klare dette slik det er i dag.

Blir det slik at flertallet bestemmer at Hønefoss skole skal pusses opp vil disse kostnadene komme i tillegg.

Kommunen må finne midler til finansiering og den enkleste veien for enkelte vil være: Bompenger og eiendomsskatt.

I valgkampen er det formålstjenlig for andre partier å beskylde Frp for å være for bompenger. Situasjonen er en helt annen. Frp er og prøver så langt som mulig å stoppe innføring av bompenger. Men i en koalisjon sier det seg selv at dette synet ikke alltid får flertall. Vi vil her peke på at vi i lokal sammenheng stemte nei til bom Eggemoen/ Hensmoen.

Vi sier også klart NEI til bomfinansiering av ny bypakke. Vi bør heller ta tiden til hjelp slik at kommunen selv kan ta regningen over tid.

Vi sier også NEI til eiendomsskatt. Vi ønsker ingen økning i forhold til dagens takster, og på sikt ønsker vi en utfasing av hele skatten.

Partiene har sine ulike partiprogram med mange saker som de lover skal gjennomføres. Det burde være et krav at de også fortalte sine velgere hvordan de vil finansiere det de lover. Ærlighet er det beste også i politikken.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags