Byen vår trenger å forsterke sin attraktivitet | Ordfører Kjell Hansen

SENTRUM: – Vi vil vel alle byen vår vel, skriver ordfører Kjell B. Hansen. Dette bildet viser god stemning på torget under Ringeriksdagen i fjor.

SENTRUM: – Vi vil vel alle byen vår vel, skriver ordfører Kjell B. Hansen. Dette bildet viser god stemning på torget under Ringeriksdagen i fjor. Foto:

Av

– Kanskje kan det vise seg som et demokratisk problem om man rett før valgdagen uten videre fatter vedtak som har innvirkning på nyvalgt kommunestyrets beveggrunn som samfunnsutviklere, skriver ringeriksordføreren i dette leserinnlegget.

DEL

MeningerHønefoss by ble opprettet i 1852 og var i perioden 1852 til 1964 en selvstendig kommune. I 1964 ble kommunene Hønefoss, Norderhov, Tyristrand, Ådal og Hole slått sammen til en storkommune ved navn Ringerike kommune. Hole gikk ut av denne sammenslutningen i 1977 og ble da på nytt egen kommune. Uansett er det slik at byen vår er et sentrum og knutepunkt for et omfattende omland.

Plass til økt befolkning

I debattene om utvikling av Hønefoss by skal vi ikke glemme at Ringerike kommune alene har et omland på 1.555 kvadratkilometer. Hønefoss by utgjør beskjedne 1.052 kvadratkilometer av dette. Det bor i overkant av 30.000 mennesker i denne storkommunen hvorav omtrent halvparten er bosatt innen for definisjonen Hønefoss by. Dette nevnt som et bilde på at fortetning i byområde ikke er noe nytt. Det er også et bilde på at Ringerike har romslig plass til næring og økt befolkning.

Kjell Børre Hansen

Ordfører Ringerike

Hønefoss

Byen vår er naturlig plassert som et sentrum i egen kommune, men også som et knutepunkt for kommunikasjoner i alle himmelretninger. Byen vår favner svært langt utover egne grenser. I lang tid har man i våre dager pekt på betydningen av at man bør treffe omfattende tiltak for å oppnå videre vekst og utvikling. Potensialet til å oppnå dette er velkjent.

LES OGSÅ: Vil ikke ha høyhus på Tippen: – Bygg heller ved stasjonen

Utviklingen stagnerer

Likevel oppleves det som om byen vår stagnerer i sin utvikling. Handelsbyen eller kjøpstaden Hønefoss sliter nemlig med å gjenvinne sin posisjon som et reelt midtpunkt. Byen vår trenger å forsterke sin attraktivitet.

Debatten om å tilrettelegge for videre utvikling bør være forankret i perspektiver og betraktninger om byens fortid, nåtid og framtid. Byen vår bør utvikles med ett for øye. Det er innbyggernes behov og ønsker. Dette ikke bare dedikert til hønefossingene men til alle ringerikingene og i videre forstand.

Setter premissene

Tilrettelegging for god samfunnsutvikling hører inn under det offentliges ansvar. Det er de folkevalgte organer som setter premissene for utviklingen. Det gjør man formelt med hjemmel i plan- og bygningslovens bestemmelser. Der defineres også prosesser for medbestemmelse, medvirkning osv. Dette gjelder ikke minst for sentrumsplanen Hønefoss.

Hvordan denne prosessen forløper er definert i eget politisk vedtatt planprogram. Om kort tid skal de folkevalgte ta stilling til det forslaget som er fremlagt administrativt. Forslaget har i tråd med planprogrammet vært ute på høring og er nå bearbeidet til et konkret forslag, som fremlegges formannskap og kommunestyre i august/september.

Tidsplanen for denne planprosessen er fastsatt av folkevalgt organ med ett høyere tempo enn hva administrasjonen selv opprinnelig foreslo.

Har tempoet innvirket?

Det er fremført gode innspill i prosessene knyttet til sentrumsplanen. Spørsmålet blir da om tempoet i fremføringen av denne planen har innvirkning på utfallet.

Man bør jo ved fastsetting av en bindende utviklingsplan være rimelig trygg på at de valg man gjør i videste forstand er til beste for innbyggerne og byen vår. Planen må rett og slett treffe lysten til å bo, leve og besøke den tradisjonsrike kjøpstaden Hønefoss.

I behandlingen av sentrumsplanen er det gjennomført dialoger, informasjonsmøter, temamøter osv. Hvorvidt et anstrengt tempoet har påvirket grundighet og evnen til alternativ tenkning og avveininger om ulike løsninger/kombinasjoner er uvisst. Men, foreligger kun ett foreslått alternativ til sentrumsplan når folkevalgte inviteres til vedtak 5. september 2019.

Hvorvidt det fremlagte forslaget til sentrumsplan fremstår som tilstrekkelig effektivt og kostnadsoptimal tilrettelegging for ny fart og vekst i byen vår, kan diskuteres. Uansett, det er trolig bedre med en vedtatt sentrumsplan enn ingen plan. Det kan nok de fleste i utgangspunktet være enig i.

Utsette behandlingen?

Samtidig, og særlig i forbindelse med bindende vidtrekkende planer som sentrumsplanen er, kan det være riktig og hensiktsmessig å bruke noe mer tid til bearbeiding før vedtak.

Er det eksempelvis mulig at foreliggende forslag til sentrumsplan oversendes fra avgående kommunestyre med anbefaling til det kommende kommunestyret. Dette er hva formannskap og kommunestyre seriøst også bør vurdere og eventuelt avklare i forbindelse med behandling i folkevalgt organ. Om ikke annet så i all fall for ordens skyld, og i respekt til de mange som har kommentert og innsendt konkrete innspill.

I utgangspunktet og med mindre det av formelle grunner eller av hensyn til eventuelle uheldige virkninger ved en begrenset utsatt realitetsbehandling, er det ikke nødvendigvis ett «must» at man fatter vedtak om sentrumsplanen før valget.

Kanskje kan det vise seg som et demokratisk problem om man rett før valgdagen uten videre fatter vedtak som har innvirkning på nyvalgt kommunestyrets beveggrunn som samfunnsutviklere.

Spørsmålet om byen vår hører egentlig hjemme i en valgkamp. Så får det være opptil de politiske partier og deres representanter å formidle de konkrete standpunkt og prioriteringer i den forbindelse.

Vi vil alle byen vår vel.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags