Massedeponi har stor risiko og mange ulemper | Håkon Aasen

Dette er området hvor Vestsiden massedeponi er planlagt. Etter planene skal dalsøkket fylles igjen, og åker etableres på toppen av fyllingene.

Dette er området hvor Vestsiden massedeponi er planlagt. Etter planene skal dalsøkket fylles igjen, og åker etableres på toppen av fyllingene. Foto:

– Politikerne på Ringerike må spørre seg: Er verdt å ta risken med å få forurenset avrenning til grunnvannet, for at Oslo-området skal få en deponiplass for uønskede masser, sier Håkon Aasen i dette innlegget.

DEL

MeningerJohn Edvard Myrvang hos John Myrvang AS snakker i Ringerikes Blad negativt om de 19 fyllplassene han har fått kartlagt i forbindelse med søknad om å få etablere massedeponi i Heradsbygda. Hvis han får disse massene kjørt over sin vekt, og får tatt seg betalt for å ta imot dem, så blir det mye bedre kontroll, sier han.

Det virker som om han prøver å gi inntrykk av at de lokale entreprenørene dumper søppel og forurensede masser på fyllplasser rundt om i distriktet, og at han er løsningen på å få slutt på dette. Jeg har derimot tro på at en grunneier som gjør avtale med en entreprenør om tipping av masser, ikke vil akseptere dumping av søppel.

Håkon Aasen

Soleklart

For en del år siden kan dette ha skjedd, men i dag vil ingen ta risken med å måtte rydde opp senere, hvis noe ulovlig blir tippet på ens egen eiendom. Jeg mener det er bedre å benytte masser til utfylling og planering rundt om på Ringerike, og at andre entreprenører kan gjøre dette like forsvarlig som Myrvang.

På byggeplasser i dag må man ha rivningsplaner og sortere avfallet. Det er ikke slik at tipplasser kan brukes til å kvitte seg med hva som helst lenger.

Myrvang sier at det ikke er noe stort marked for betalt deponering i dag på Ringerike. For meg er det åpenbart og soleklart at det er masser fra Oslo-området som er tenkt å gi deponiet de store inntektene. Oslo mangler deponiplasser.

Omstridt deponi ett skritt nærmere åpning, men Fellesprosjektet vil ikke bruke det til Ringeriksbanen og E16

Trafikkbelastning

Vi har i mange år hatt stor trafikk av vogntoglass til deponiet på Helgelandsmoen og andre steder på Ringerike. Vi fikk en forsmak på trafikken som kan ventes til et eventuelt deponi i Heradsbygda da det var deponi på Rognerud gård, som ligger litt lenger opp langs fylkesvei 172, forbi Myrvangs pukkverk. Lastebilene gikk fra tidlig morgen til sen kveld.

Saktegående tunglastede biler som krøp oppover bakken fra E16 opp forbi Myrvangs pukkverk, samtidig som like tunglastede biler kom nedover bakken i stor fart. Da oppsto det ofte farlige situasjoner når biler på vei oppover la seg ut for å passerer syklister og lastebiler nedover kom i stor hastighet, rundt svingen midt i bakken, uten mulighet til å klare å stanse med tunge lass.

Farlige situasjoner oppstår også hvis bil nedover møter en fotgjenger samtidig med bil på vei opp bakken. Med autovern på begge sider som gir begrenset plass oppstår svært ubehagelige og farlige situasjoner.

Støv og skitt

Det er helt nødvendig at Statens vegvesen kommer på banen og forlanger gangvei til opp forbi pukkverket. Det burde vært gangvei allerede, bare basert på den trafikken som er i dag, uten deponi. Pukkverket har, gjennom årene, stadig utvidet produksjonskapasiteten, noe som har ført til mer tungtrafikk på veien.

Langs veien til Helgelandsmoen ble det bygget gangvei på grunn av tungtransporten til massedeponiet der, det samme må skje langs fylkesvei 172 fra undergang ved E16 til forbi pukkverket. Lastebilene fra pukkverket drar med seg steinmelstøv ut på veien når det regner. Dette kan bli dratt med halvveis ned bakken mot E16. Det gjør veien klinete og biler møkkete.

Når veien tørker opp blir det til svevestøv som virvles opp av bilene. Pukkverksproduksjonen gir også mye støv i lufta som viser seg tydelig om vinteren da snøen blir grå i skiløypa i skogen, og i områdene rundt. Når støvdemping og renhold på fylkesveien ikke er bra nok i dag så vil den i hvert fall ikke bli bedre med en deponiplass i tillegg.

Skeptisk

Det påstås at alt som kommer inn til deponiet, skal kontrolleres nøye for å unngå søppel og forurensing. Hvor nøye dette blir i praksis er jeg skeptisk til. Tenk også på kjemikalier og annet som ikke er synlig. Her er det snakk om masser fra Oslo. Kanskje fra gamle industritomter som kan inneholde kjemikalier og forurensing fra mange år tilbake, som utbygger og entreprenør ikke kjenner til. Dette vil havne på deponiet i Heradsbygda.

Eller tenk på masser som ligger akkurat utenfor grensen for det som må leveres på spesialmottak, det vil også havne på deponiet som ønskes etablert. Det er umulig å sjekke at hvert eneste tonn som kommer inn er fritt for kjemikalier, søppel og forurensing. Noe vil garantert havne i den enorme planlagte fyllplassen. Dette vil gi avrenninger til grunnvannet i generasjoner framover.

Politikerne på Ringerike må spørre seg om det er verdt å ta den risken med å få forurenset avrenning til grunnvannet i generasjoner for at Oslo området skal få en deponiplass for uønskede masser. De må også tenke på om all tungtrafikken er noe de ønsker skal gå gjennom kommunen i mange tiår.

Det snakkes om 100–150 år før deponiet er fylt opp, så sier de ja til dette så vil det påvirke flere generasjoner. Det er snakk om et deponi som vil ligge rett ved kommunens drikkevannskilde og et stort boligområde.

Jeg mener at risikoen og ulempene er altfor store til at lokalsamfunnet kan godta etablering av deponiet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags