Gå til sidens hovedinnhold

Hovedtillitsvalgt Heidi Haugen: Store summer går til vikartjenester

Artikkelen er over 3 år gammel

«Hva er årsaken til at et av verdens beste helsevesen bruker så mye penger på innleie av vikarer?» spør hovedtillitsvalgt Heidi Haugen i dette leserinnlegget, og kommer med noen betraktninger rundt årsaken.

Leserinnlegg Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hvordan står det nå egentlig til på sykehusene?

Sykehusene i dag bruker enorme summer på innkjøp av vikartjenester. I perioden 2012-2017 dreier det seg om 4,5 milliarder kroner.

Hva er årsaken til at et av verdens beste helsevesen bruker så mye penger på innleie av vikarer?

Her er det rom for forbedring på flere områder:

Det utdannes ikke nok sykepleiespesialister. Spesielt gjelder dette innenfor fagområdene operasjon, anestesi, intensiv, barn og kreft. Etterutdanning for å bli spesialsykepleier tar to år.

Helseforetakene ser seg ikke i økonomisk stand til å utdanne tilstrekkelig med spesialsykepleiere for å håndtere en stadig større etterspørsel etter spesialistkompetanse. Etterspørsel stiger i takt med medisinsk utvikling og krav fra helsemyndigheter om hvilke oppgaver Helseforetakene skal løse.

Det følger sjelden penger med de pålagte oppgavene og Helseforetakene må da løse sine oppgaver innenfor gjeldende rammer. En vanlig konsekvens av dette blir overtid/merarbeid på faste ansatte og innleie av vikarer.

Utdanningsvilkår, lønn, arbeidsoppgaver og ansvar etter endt utdanning er faktorer som er av betydning for om sykepleiere i det hele tatt velger å ta en etterutdanning.

Heidi Haugen

Hovedtillitsvalgt Norsk sykepleieforbund og representant i NSF fylkesstyre Buskerud

Ringerike

 

Lønn og innsats

Det er kun få år siden det ble forhandlet fram en avtale som skulle garantere minimum 80 prosent lønn for dem som ville ta en etterutdanning arbeidsgiver hadde behov for. Fortsatt kan det fortone seg som en dårlig spøk når ferdig utdannede sykepleiespesialister med fem års utdanning og Masterkompetanse har en grunnlønn på under 500.000. Dette er ikke i samsvar med de oppgaver og det ansvar sykepleierne får – og er også med på å bidra til at sykepleiere ikke opplever at lønnen står i samsvar med nedlagt innsats.

Manglende samsvar mellom de oppgaver som skal utføres og tilgjengelige personellressurser.

Foretakene pålegges stadig flere oppgaver som skal utføres «innenfor eksisterende rammer», og NSF mener at sykepleieledere må ha rammebetingelser som gjør det mulig å legge til rette for god og forsvarlig sykepleie. Å være eneste leder for 60-70 personer er overtramp både mot ledere og sykepleiere. Hvordan skal man ha mulighet til å ivareta den enkelte med medarbeidersamtaler, sykefraværsoppfølging, tilrettelegging, seniorpolitikk, individuelle kompetanseplaner, arbeidsplaner, økonomistyring med mer?

Vekst i grunnbemanning står ikke i forhold til vekst i de oppgaver som skal løses, og noen av konsekvensene finner vi igjen i sykefraværsstatistikkene. Sykefravær genererer innleie av vikarer fordi det oftest i grunnbemanningen ikke er tatt høyde for ferieavvikling, permisjoner, tilrettelegging, sykdom, kurs, etterutdanning og kompetansehevende tiltak.

Les også

Ved denne avdelingen fikk alle ansatte velge stillingsprosent

 

Egen arbeidskraft

Med en noe rausere bemanning/flere ansatte – hadde det vært mulig å benytte egen arbeidskraft i stedet for vikarer. Man kan heller ikke overse faktum at pleie- og omsorgspersonell har ett høyt sykefravær, og at to av fem sykepleiere slutter som sykepleier i løpet av de 10 første årene i praksis. 10.000 sykepleiere jobber ikke lenger som sykepleiere.

Deltid-frivillig eller ufrivillig

Det har de siste årene vært mye diskusjoner rundt deltidsproblematikk i Helsevesenet. Mange sykepleiere jobber deltid. Hvorfor? Årsaker som oppgis er bl.a. at man ikke får større stillingsbrøk, eller at man dersom man ønsker høyere stilling er nødt til å jobbe mer ubekvemt som natt og helger, personlige årsaker som familie og/eller andre omsorgsoppgaver og flere oppgir også at den store arbeidsbelastningen og ansvaret man har er årsaken til at man frivillig velger å jobbe deltid.

Turnusarbeid i selv er en helseutfordring for ansatte og er i mange tilfelle årsaken til at sykepleiere slutter i yrket. Arbeid til alle døgnets tider er en stadig utfordring for kroppens biologiske rytme – og mange sliter med søvn- og andre helseproblemer. Turnus kan innrettes på mange måter – den kan være helsebevarende – eller den kan være direkte skadelig. NSF frykter at endringer i AML vil gjøre arbeidsvilkårene enda mer krevende for turnusarbeidere – og medføre en større lekkasje av sykepleiere til andre yrker eller ett større frafall i arbeidslivet.

Må få ned vikarbruken

NSF mener at for å få ned vikarbruken og samtidig gi en bedre kvalitet på helsetjenestene må vi

• Ha betingelser ved etterutdanning/videreutdanning som sikrer fast stilling i 100 %, med definerte ansvar og oppgaver etter endt utdanning. Det må være nok utdanningsstillinger til å dekke etterspørsel på kort og lang sikt – basert på kartlegging i Foretakene.

• Grunnlønn etter endt spesialutdanning må være i samsvar med tilsvarende masterutdanninger og til å leve av.

• Sykepleieledere må ha nødvendige rammebetingelser for å kunne utøve god og forsvarlig pleie. Rammene må ta høyde for forventet fravær i løpet av året, krav til faglig oppdatering/kompetansehevende tiltak, oppdatering og noe sykefravær. Man må slutte å omtale bemanningsplaner som en «#8220;minimumsbemanning»#8221;. Grunnbemanning må være robust nok til at man føler seg trygg på jobb og at man har mulighet til å få veiledning og hjelp av kollegaer.

• Alle sykepleiestillinger må lyses ut som 100 prosenter med mulighet for reduksjon av stillingsbrøk iht. AML’s bestemmelser. Flere ville sannsynligvis ønsket større stillinger om man kunne ha tillit til at det var nok personell på jobb

• Arbeidsplaner må være helsebevarende i størst mulig grad. Det må være en forståelse for hva som er helsefremmende arbeidsplaner og hvordan man kan lage dette. Stadig dispensasjoner fra AML bestemmelser er ikke helsebevarende.

Kommentarer til denne saken