Sverre Moe: Jeg kommer sent, men jeg kommer godt

BYPLAN: Hva er begrunnelsen for at planområdet ikke omfatter tilslutningsveiene, spør Sverre Moe i dette innlegget.FOTO: FRODE JOHANSEN

BYPLAN: Hva er begrunnelsen for at planområdet ikke omfatter tilslutningsveiene, spør Sverre Moe i dette innlegget.FOTO: FRODE JOHANSEN

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

– Med ei tung skute som Ringerike kommune, er det spesielt viktig å sette riktig kurs; for det tar tid å rette den opp, skriver sivilarkitekt Sverre Moe i dette leserinnlegget.

DEL

Leserinnlegg 20. november hadde jeg et innlegg i avisenmed ni spørsmål og oppfordringer, men det har vært helt tyst fra rådmannen og politikerne. Det var julestri, og mye å tenke på for alle.

Jeg gjentar ikke punktene nå, men jeg håper fortsatt på adressatenes reaksjoner.

Nå har Ringerikes Blad (RB) stilt flere spørsmål til arbeidet med «byplanen», og mandag 8. var det en artikkel i RB med Inger Kammerud som var sentral i arbeidet med KVU for transportsystemet i Hønefoss-området i 2015; nå som kommunestyrerepresentant.

Onsdag 10. var det et intervju med ordføreren, og torsdag 11. uttalte rådmannen seg om den planlagte strategiavdelingen.

I likhet med en kjent skipper litt lenger vestfra; hører jeg rådmannen si til RB: «Jeg kommer seint, men jeg kommer godt!»

Jeg blir i det maritime bildet litt videre, for det første norskbygde dampskipet ble jo bygget på Øya! Kommuneskuta kommer nok til havn med sin byplan en gang.

Tar tid å rette opp

Bare ikke brygga er helt nedbygget når skipet skal legge til etter en tidkrevende seilas med feilnavigeringer som følge av uklarheter på brua. Med ei tung skute som Ringerike kommune, er det spesielt viktig å sette riktig kurs; for det tar tid å rette den opp.

Nå skal det ansettes flere styrmenn. Antallet, og særlig organiseringen på brua, bør nok diskuteres, men styrking av fagledelsen er bra; gitt at det er mulig å finne de rette personene, og at rådmannen lar sterke fagpersoner slippe til. At både ordføreren og rådmannen svarer benektende på spørsmål fra RB om nyansettelsene vil forsinke byplanarbeidet er litt pussig. Svarene grenser mot lite sannsynlige.

Min virkelighetsoppfatning er: Byplansjefstillingen ble inndratt i mai i 2016. Rådmannen ville legge funksjonen til regionalt plankontor. Dette ble startet før jul i 2016 uten leder og uten en klar organisering. Det viste seg vanskelig å få kvalifiserte søkere til lederstillingen. I juni skal regionalt plankontor legges ned.

Sommeren 2017 ble det utlyst et oppdrag om å lede arbeidet med områdeplanen for sentrum, men det kom ikke inn tilfredsstillende tilbud. Nå skal det bl.a. tilsettes en ny byplansjef som ventes å være på plass etter sommeren. Det er bygget mye innenfor planområdet i de siste årene, og flere prosjekter trykker på. Flere av disse ligger i, eller nær, mulige hovedtrafikkarealer.

Forslag til planprogram

Det foreligger et forslag til planprogram for «byplanen» som skal behandles i nær framtid. I planprogrammet står det mye bra, og det viser en plangrense for det berørte området. Dersom noe av denne virkelighetsoppfatningen er feil, ber jeg om å bli korrigert offentlig.

På denne bakgrunnen mener jeg at det er all grunn til å være nøye når kursen videre skal stikkes – og for øvrig mener jeg at planavdelingens arbeid må gjøres synlig for offentligheten underveis i arbeidet. Det styrker innbyggernes og utbyggernes interesse og deres medvirkning.

Vi kan alltid diskutere tid, sted, form, innhold og omfang av ytringer som dette, men jeg fastholdet at distriktet vil være tjent med mere fagdebatt i det offentlige rom, og distriktets mest «offentlige rom» er RB.

Flere spørsmål

Imens RB skjerper pennene, stiller jeg derfor noen flere spørsmål:

1: Inger Kammerud. Da KVU ble ferdigstilt i 2015, var forutsetningene for utredningen allerede endret fordi arbeidet med vei og bane ble igangsatt. Nå blir det stadig referert til at (en allerede foreldet) KVU ligger i en skuff i Samferdselsdepartementet. Hva har kommunestyret gjort for å få den opp av skuffen, og for å oppgradere den med vei og bane som grunnlag for videre planarbeid og finansiering?

2: Inger Kammerud. Jernbanestasjonen er viktig i framtidig trafikksystem, men mitt inntrykk er at det hersker en «stasjonsblindhet» i diskusjoner og utredninger om trafikksystemet. Forhåpentligvis skal et fåtall av byens innbyggere innom stasjonen daglig. For de fleste vil det daglige transportbehovet gå på kryss og tvers mellom hjem, barnehage, skole, innkjøp og arbeid i nærområdet. Da er det grunn til å tone stasjonen litt ned i trafikksammenheng? Det skal jo ikke bli en soveby?

3: Inger Kammerud. Mener du at det realistisk at byens innbyggertall kan økes i planlagt omfang uten å øke kapasitetene for rullende transportenheter for få personer – selv om det kommer førerløse biler og leiesystemer tilsvarende bysykler i større byer?

4: Ordfører. Du sier til RB at «det er viktig at folk i Ringeriksregionen tar en realitetsorientering når det gjelder trafikkløsninger». Siden innbyggertall og transportbehov sannsynligvis er proporsjonale; mener du at realitetsorienteringen også må gjelde framtidig innbyggertall?

5: Ordfører. Du sier til RB at du kunne tenke deg en bilvei mellom undergangen i Hønengata og stasjonen. Jeg er enig med deg i at det må vurderes, men for å få avklart dette må du arbeide for å utvide planområdet for «byplanen».

6: Ordfører. Jeg finner ikke begrunnelse for valg av plangrensene for «byplanen», men av kartet «leser» jeg mulighet for elvekryssinger over Petersøya og Ringeriksgata til Eikli skole, mulighet for «den gamle vesttangenten» fra Rådhuset, kryssing oppstrøms jernbanebrua og ned til Hønengata/Hvitbrua. Jeg mener at planen burde strekke seg ut til omkringliggende veisystem – Hønengata opp til Gummikrysset, Osloveien til Hvervenkastet/E16, Soknadalsveien til E16, og nå, når raskeste adkomst fra ny E16 ser ut til kommer ned Askveien, må denne strekningen også inn. Dersom plangrensene senere må utvides, vil det være tidkrevende med høringer osv. Hva er begrunnelsen for at planområdet ikke omfatter tilslutningsveiene?

Selvfølgelig er det komplisert, selvfølgelig gjøres det mye bra arbeid, selvfølgelig har Hønefoss en lysende framtid og samlokaliseringen i Fossveien er bra.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags