Ringerike – et godt sted å bo for alle | Einar Kristiansen

Av
DEL

LeserbrevIvar Gunnar Lia treffer blink i sin artikkel «Fremskritt i vrangstrupen». Sentraliseringen har gått for langt.

For flertallet i styrende organer virker det som om sentralisering besitter en religiøs kraft det ikke går an å ha andre meninger om. Da er det en krevende øvelse å få snudd utviklingen.

Et argument som brukes for sentralisering er såkalte «statlige føringer». Med dette argumentet virker det som om temaet er udiskutabelt. En statlig føring kan være grunnet i lover eller forskrifter, men betinger at kommunene selv gjør sine vurderinger og definisjoner lokalt.

En statlig føring bestemmer således ikke at Heggen barnehage skal legges ned, eller at staten forbyr Ringerike kommune å legge til rette for utbygging i bygder som Ask, Ringmoen, Vegård og Veme.

– Legger bygder øde

Situasjonen nå er at Ringerike kommune med knappe flertallsvedtak er i ferd med å legge levende bygder øde. Skoler og barnehager legges ned. Det mangler vilje til å se bygder som ressursområder for kommende befolkningsøkning, til tross for at det nå burde være åpenlyst for alle at høybygg i sentrale Hønefoss ikke er et tilbud til barnefamilier.

Institusjoner som skoler og barnehager er helt vesentlige for levende samfunn i vår sivilisasjon. Funksjonene og byggene disse huser gir muligheter for viktige samlende aktiviteter innen idrett og kultur.

Til tider har lag og foreninger tenkt at, dersom vi slår oss sammen med naboen, blir vi et bedre fotballag eller et bedre og større musikkorps. Dessverre, erfaring har vist at den bygda, eller bydelen, som ikke får aktiviteten i sitt boområde, gradvis også trekker seg tilbake fra fellesskapet. Min tolkning av dette sier at det er viktig å skape aktivitetsmuligheter der folk bor.

Betenkt over sentralisering

Kommunen har nå bevilget midler til kjøp av flere eierandeler tiltenkt kultur i samfunnshuset. Jeg verdsetter viljen til å satse på kultur, men er betenkt over konsekvensene ved sentralisering av aktivitetene.

Vil mange i praksis miste sitt tilbud på grunn av foreldres tidsklemme ved transportoppdrag, økonomi og miljøforurensning ved økt bilkjøring i sentrum?

Måtte våre styrende myndigheter innse at det kanskje er på tide å bremse den tvilsomme sentraliseringsiveren som ofte begrunnes med floskler som «robust» og «bærekraftig utvikling», og ikke minst med det altomfattende begrepet «miljø».

Kanskje det kunne være smart å se seg tilbake og oppdage på nytt hvordan samfunnet var den gang vi ikke hadde problemer med miljøet. Hva med en liten justering?

Artikkeltags