Det er særlig i desember kontrastene blir synlige. Det merker vi tydelig. For mange strekker ikke pengene til. Julemåneden er ikke for amatører. Og en del hopper nok av forbrukerkarusellen da desember må være noe mer. Men det er mange som aldri vil ha anledning til å stige på karusellen og betrakter det hele som tilskuere.

Desember er noe mer. Borgerne setter det religiøse rom på gløtt og minnes barndommens jul, minnene, tradisjonen og alle forventningene. Desember gir oss lov til å være religiøse. Og det er tillatt å snakke om Gud. Ikke den fjerne og strenge, men den nære og kjærlige, Han som kom til oss som et hjelpeløst barn. Han som ble født i en stall, vil dele våre kår. Gud viser sin solidaritet ved å bli menneske.

Barndoms jul

Det er noe eget med barnet. Når vi har et nyfødt barn i våre armer, skjer det noe med oss. Det er som om isen smelter og vi får kontakt med noe av det dypeste i oss selv. Det er noe av det samme som skjer med mange av oss når vi synger barndommens julesanger og hører juleevangeliet slik Lukas forteller det. Men barnet ble ikke født i Betlehem, men i Nazareth. Likevel kan vi synge «Et barn er født i Betlehem» også i år og minnes vår barndoms jul.

Jeg tror det er viktig å gi plass til både anger og sorg, jubel og glede nå i desember. Vi er sammensatte mennesker som lever sammensatte liv. Det kan av og til virke truende. Men det er viktig at vi våger å leve livet i et bredt spekter i hele dets mangfold.

De gamle norske folketradisjoner og den kristne høytiden i desember viser jo nettopp motsetningene og mangfoldet! Og Den norske kirke og kristne frimenigheter har ikke monopol på jula, som har røtter fra flere andre religioner og kulturer. Her nord feiret våre forfedre midtvinersfest ved vintersolverv.

"Ta jula tilbake"

Det er derfor litt merkelig med slagordet«Ta jula tilbake». Kommer oppfordringen fra kirken, blir slagordet fort moraliserende. I det flerkulturelle Norge er det mange måter å feire jul på. Og slik må det også være!

Årets siste måned rører ved noe av det dypeste i oss. Vi får kontakt med det religiøse som resten av året ligger gjemt bak låste dører hos oss. Og denne delen av livet er noe vi sjelden snakker med andre om, selv om det i de senere årene for enkelte kjendiser har blitt nærmest obligatorisk å fortelle om den religiøse dimensjon i livet Mange nordmenn går i kirken i desember, selv om det stadig blir stadig færre.

40.000 har meldt seg ut av kirken hittil i år, men mange av disse besøker kanskje likevel kirken i desember. Det må være en stor utfordring for kirken å ta de besøkendes lengsler og religiøse søken på alvor.

Mange kommer sikkert til å gå fra kirken med dårlig samvittighet nå i desember. Men dårlig samvittighet kan vi få uten kirkens medvirkning!