Det vil skje leirras i Ringerike igjen | Bjørn Tore Larsen

75 RAS: Her er kartet som viser hvor det har gått ras på Ringerike de siste 7.000 årene. Strekene angir raskantene, og rasene har gått mot åpningen i u-formen.

75 RAS: Her er kartet som viser hvor det har gått ras på Ringerike de siste 7.000 årene. Strekene angir raskantene, og rasene har gått mot åpningen i u-formen.

Av

I juli var assisterende rådmann i Ringerike Terje Dahlen ute med et framlegg i Ringerikes Blad om Hjertelia på Støalandet som et framtidig utbyggingsområde for boliger. Spørsmålet er om ikke dette utspillet er uansvarlig faglig sett.

DEL

MeningerLeirras. Så skjedde det igjen! Denne gangen et ras av leire på Hovsenga bare ca 1 km nord for Støalandet. Ikke et stort ras, men et betydelig ras som kunne ha gitt langt større skade.

Er det mulig å forklare mer om leirras, blant annet på Ringerike? Hvor skjer leirras? Hvorfor skjer leirras? Og vanskeligst, når skjer leirras?

Ringerike er et av flere områder i Norge som tidvis blir utsatt for leirras. Noen av disse rasene har av og til vært store, andre ganske små, som dette siste raset på Hovsenga. Men det er klart at andre områder i Norge er mer utsatt for leirras enn Ringerike. Både Romerike, deler av Trøndelag og Østfold er mer utsatt.

Ringerike: Istiden og tida etterpå

Leirras skjer i marin leire som ble avsatt i områder som var havbunn etter istida. Den slutta for ca 11 000 år siden på Ringerike. Havet sto etter istida ca 200 meter over dagens havnivå. Geologene kaller dette nivået «Øvre Marine Grense» (ØMG).

Mest markant finner vi dette nivået i Ringerike på toppen av de store sandavsetningene på Eggemoen, Hensmoen og Kilemoen.

LES OGSÅ:

Så høyt sto altså havet i området ved siste istids slutt. Kanten for breene fra innlandsisen sto da omtrent ved Jevnaker. Under ØMG-nivået ble det avsatt marin leire i bunnen av det som da var fjordarmer, men som i dag har blitt Tyrifjorden eller vassdragene ut i fjorden.

I tiden etter hevet landet seg, og havet sank. Tyrifjorden ligger i dag igjen som en innsjø med nivå 63 m.o.h.

Vi vet ganske nøyaktig hvordan landet hevet seg og havet sank. Ved å konstruere en havnivåkurve kan vi konstruere tilbake hendelsene for ca 11.000 år siden og fram til i dag. Vi vet når de forskjellige delene av Ringerike og Hole ble tørt land; for eksempel Veien ble land for ca 10.000 år siden, høyden ved Bjørke gård for ca 9.800 år siden, høyden ved Stein gård for 9.200 år siden, og Steinssletta for ca 8.500 år siden. Et skille er viktig.

For ca 7.500 år siden ble Tyrifjorden en innsjø med ferskvann, og den ble skilt fra Drammensfjorden. For ca 6.000 år siden har vi spor av menneskelig jordbuksaktivitet på Ringerike.

Hva vet vi om tidligere tiders leirras?

To av betingelsene for å få leirras er at det ble avsatt marin leire, og at landet hevet seg slik at denne leiren delvis blir eksponert, og blir til tørt land.

Men for at denne leiren kan bli til kvikkleire, må den utsettes for ferskvann, som løser ut en del av saltet i leira. Da kan leira miste sin fasthet og bli delvis flytende (kvikkleire).

To betingelser er viktig for dette: Mye regn og nedbør, grunnvann og store elver og bekker som med tiden vasker ut saltet.

LES OGSÅ:

Nettopp derfor er det elvekantene langs våre fire elveskråninger som er mest utsatt; langs Randselva, langs Sogna, langs Begna og langs Storelva. Denne gangen var det langs Randselva det raste.

Kartlegge rasene

Kan vi kartlegge gamle ras langs disse elvene?

Ja, de gamle raskantene kan greit kartlegges i terrenget, og på den måten kan vi lage oss en oversikt over hvor det tidligere har rast, og kanskje hvor vi framtida har risiko for nye ras. I forbindelse med det siste punktet er det også viktig å ta boreprøver av grunnen.

Kartet viser en oversikt over de leirrasene Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) har kartlagt på Ringerike. I alt er ca 75 tydelige ras kartlagt. Alle rasene har rast ut mot en av de fire elvene.

Vi kan lage en firkant med hjørner på Veme og Viul/Frikkemoen i nord og Ask/Røssholm og Busund i sør. Innenfor dette området finnet vi alle de store leirrasene som er kartlagt på Ringerike, innenfor et område på ca 80 kvadratkilometer.

Utenfor dette området er ingen store ras kartlagt, selv om det her er avsatt marin leire, som på Steinssletta og andre steder i Hole. Men mindre leirras har forekommet. Stort sett virker Hole fri for store leirras!

Når skjedde rasene?

Når skjedde disse 75 store rasene? Og hvor store var de? Vi kan gjøre noen antagelser og estimater: Rasene kan ikke ha skjedd umiddelbart etter istidens slutt for ca 11.000 år siden. To betingelser må være til stede: Landet må heves betydelig, og vannet må ha sunket i alle fall 150 til 125 m i forhold til det gamle havnivået på 200 m (ØMG).

Da nærmer vi oss tiden for danning av Tyrifjorden for ca 7.500 år siden. Vi må anta at omtrent alle de store rasene har skjedd etter dette, eller startet litt før.

Om vi regner med at bunnen på noen av de mest markerte rasene utgjør omtrent hvor høyt vannet stod, eventuelt i elven nedenfor, vil det ha startet for ca 8.000 til 6.000 år siden. De første rasene kan ha startet da, og så fortsatt fram til i dag.

Hvis vi sier at det har vært 75 betydelige ras i løpet av de siste 7.000 årene, og at de har kommet med jevne mellomrom (noe som de ikke har), får vi omtrent ett stort ras for hvert 90. år.

Våtere og villere

I klimatisk våtere perioder var rasene kanskje større og oftere. Med fare for at vi i vår tid går inn i en periode med våtere og villere vær, vil også faren for hyppigere og større leirras (og flom) øke. De fleste vil nok være på sein høst og tidlig vår. Raset i Hovsenga passer inn med dette.

Det samme er de to større rasene som har skjedd på Østlandet i det seinere år; rasene på Asak, Romerike november 2016, hvor tre omkom.

Og raset på E6 ved Holmestrand Vestfold i februar 2015 hvor Skjeggestad bru raste. I tillegg til vått vær var det graving i leira på feil tid og sted som var årsak i begge tilfelle.

Hvor store ras har vi hatt på Ringerike? Av de større og nyeste leirrasene i Norge kan vi nevne Rissa 29. april 1978. Dette raset hadde et areal på 330 mål eller 0,33 km, omregnet til mellom 2,5-6 millioner kubikkmeter leirmasse. Raset tok 45 minutter.

Hovsenga: Et lite ras

Raset på Hovsenga er beregnet til ca 12 mål, og sannsynligvis under 100.000 kubikkmeter
masse. Det er et lite ras, og vi har ingen oversikt over hvor mange slike små ras som har forekommet på Ringerike.

Sannsynligvis flere i hvert tiår. De fleste større kartlagte rasene på Ringerike er 0,25 kvadratkilometer (eller 250 mål), og i alle fall tre er over 0,5 kvadratkilometer (500 mål), to ved Ullerål/Hovsmarka, og ett ved Tolpinrud.

De to mest markante rasene på Ringerike, men ikke de største, ligger meget sentralt sør i byen. Begge vest for Storelva, ved Hvelven og Eikli. Toppen av skrenten på Eikliraset er omtrent 140 meter over havet, og bunnen 80 på meter. Det gir en rasskrent på ca 60 meter.

Raset på Hvelven, litt lenger nord, har en rastopp på ca 150 meter og rasbunn på ca 100 meter. Altså en raskant på 50 meter. Moderne kart viser tydelig sårene i terrenget etter de to rasene.

TO STORE RAS: På dette høydekartet ser vi tydelig hvor det i sin tid gikk to store ras ved Hvelven (øverst) og Eikli. Begge disse rasene var større enn Rissa-raset i 1978, hvor 32 personer omkom. (Kartgrunnlag: Statens kartverk)

TO STORE RAS: På dette høydekartet ser vi tydelig hvor det i sin tid gikk to store ras ved Hvelven (øverst) og Eikli. Begge disse rasene var større enn Rissa-raset i 1978, hvor 32 personer omkom. (Kartgrunnlag: Statens kartverk)

Begge de utraste arealene dekket ca 200 mål, og kan ha vært på ca 10 millioner kubikkmeter masse. Begge betydelig større enn Rissaraset, som var på 330 mål og 5-6 millioner kubikkmeter masse, og hvor 32 omkom. Begge rasene på Ringerike må i sin tid ha demmet opp Storelva.

Men når skjedde disse store rasene? Det vet vi ikke sikkert, men vi kan anta at det yngste (Eikli) er mellom 500 og 1.000 år gammelt, og at Hvelvenraset kan ha vært 1000 år eldre enn Eikliraset. Alle antakelsene svært usikre.

Men vi ser at bunnen av Hvelvenraset ligger høyere, og at den er tydelig ravinert (erodert med raviner). Det ser vi ikke i bunnen av Eikliraset, så Hvelven må være eldre.

Kan slike ras komme igjen?

Ja, og risikoen øker med mer nedbør. Og den neste store risikoen er menneskelig aktivitet, graving og påfylling av masse. Ringerike kommune har gjort en del undersøkelser med kartlegging og boringer, blant annet sør for Vesterntangen ved Støalandet.

Dette området er kartlagt som et risikoområde, og det er en gåte at vararådemann Dahlen i sommer anbefalte bygging langs ravinedalene i dette området. Han bør nok lese kommunens egne rapporter.

Det ligger et klart ansvar i slike administrative forslag fra kommunens side. I dette område er det ikke bare betydelige leirras som er en risiko. Også fare for flomelver/bekker er stor langs disse ravinedalene med store nedbørs og dreneringsarealer mellom Vestern og Sætrang.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags