Sina Schjørlien: Livet etter videregående

Sina E. Å. Schjørlien, skribent og ass. pulsleder

Sina E. Å. Schjørlien, skribent og ass. pulsleder Foto:

– Du har mer enn ett forsøk på å velge hvordan framtiden din skal se ut, skriver Sina Schjørlien i ukens Puls-kommentar.

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Puls - kommentarFor noen av oss nærmer målstreken seg for et tretten år langt løp. Noen av oss sliter med å finne energien som trengs for å fullføre løpet. Selv om målstreken er rett rundt hjørnet, føles det som den er flere mil unna.

Noen av oss er fremdeles usikre på hva vi skal gjøre etter at løpet er ferdig. Skal vi fortsette å løpe? I så fall i hvilket løp? Skal vi ta en pause? I så fall på hvilket sted? Skal vi begynne å jobbe? I så fall i hvilken by?

Jeg tror det ligger en forventning og et håp om at man skal ha en plan for framtiden, spesielt i en skolehverdag der vi selv er ansvarlige for valgene vi tar når vi nærmer oss slutten av videregående skolen.

Vi skal helst vite hvor vi skal studere, hva vi skal studere og hva som trengs for å komme inn. Enten vi har en plan eller ikke, er de fleste av oss livredd for å velge feil. Den planen du begynner med, er sjelden den planen du ender opp med.

Nå som jeg selv har stått overfor valgets kvaler, innser jeg at jeg ville tatt noen andre valg dersom jeg kunne begynt på nytt igjen fra ungdomsskolen av.

Jeg ville brukt ungdomsskolen til å lære, istedenfor å pugge. For det var virkelig ikke nødvendig å pugge seg til 5,6 i snitt for å komme seg inn på en linje på videregående skole. Jeg ville valgt linje og fag basert på interesser, istedenfor å legge til rette for et yrke jeg egentlig ikke ønsket meg.

Det finnes mer enn én vei til det målet man ønsker å nå. Planen min for framtiden var å studere i Norge. Men etter en realitetssjekk, innså jeg at snittet mitt ikke var godt nok. Istedenfor ser jeg mot utlandet, som opprinnelig var en drøm jeg glemte at jeg hadde.

De færreste jeg kjenner vet nøyaktig hva de vil bli. En del av dem skal velge utdanning basert på interessene sine, uten en spesifikk karriere i den andre enden.

Det finnes mer enn én vei til det målet man ønsker å nå.

En større del vet ikke hva de vil bli, og ser på alternative muligheter som folkehøgskole, friår eller arbeidsår.

Selv om de fleste ønsker å ha en plan, er det ok å ikke vite hva man skal gjøre. Det er også ok å velge feil. Du har mer enn ett forsøk på å velge hvordan framtiden din skal se ut.

LES FLERE PULS-KOMMENTARER:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags