Et talent jeg kunne vært foruten

Mina Hagen, skribent.

Mina Hagen, skribent. Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

Puls-kommentarNå sitter jeg her igjen. Innleveringer er ignorert. Lekser har blitt utsatt. Prøven jeg skulle tenkt på for lengst, er nær forestående. Og deadline er bare noen timer unna.

Det er ikke det at jeg er uinteressert eller umotivert. Jeg har bare ikke evnen til å begynne med prosjekter før det nesten er for sent. Jeg prokrastinerer.

Prokrastinering vil si å utsette noe som skal gjøres, og fører ofte til anger og stress. Det kan være alt fra langvarig skolearbeid og lesing, til viktige valg som skal tas.

Til forskjell fra vanlige utsettelser er det ufornuftig og lite gjennomtenkt, og fører til flere problemer enn det løser. Etter mange år som en smertefullt god prokrastinator ser jeg nå at det er et talent jeg kunne vært foruten.

Enten det er et resultat av selvpåførte trusler om anmerkning, dårlige tilbakemeldinger eller opphoping av lekser, så ender utsettelsen alltid opp som overraskende plagsom.

Er elever som prokrastinerer latere enn andre, eller er det en reell sinnslidelse? Jeg føler meg verken spesielt lat eller syk.

Jeg har gjort dette så lenge jeg kan huske. Viktige tanker og handlinger blir skjøvet til side for de uviktige, kun fordi de gir meg en større glede der og da.

Jeg blir ukonsentrert og irritert av å vite at jeg heller kan velge venner over planene som innebærer mindre sosialisering og mer fokusering.

Det ender som regel med en svak avsky for min irrasjonelle tankegang, før jeg fortsetter som tidligere. Du vet; gammel vane er vond å vende.

Men jeg tviler på at jeg den eneste som har det sånn. Vi har alle kjent på skammen over å levere sent.

Flere elever sliter med følgene av prokrastinering. Noen vil til og med gå så langt som å kalle det en lidelse.  

Når jeg vet deadline er nær, er jeg stresset, men fokusert. Akkurat på det tidspunktet er jeg både effektiv og kreativ.

Å bli kvitt denne såkalte lidelsen krever disiplin og struktur. En må være forberedt på å utføre krevende oppgaver, som ikke alltid vil være like spennende. En prokrastinators mareritt.

Er elever som prokrastinerer latere enn andre, eller er det en reell sinnslidelse? Jeg føler meg verken spesielt lat eller syk.

Eneste jeg har er en dårlige vane som er vanskelig å endre, men så lenge jeg fortsetter å overvurdere min evne til å levere ting i siste liten kommer det heller ikke til å skje.

Når jeg vet deadline er nær, er jeg stresset, men fokusert. Akkurat på det tidspunktet er jeg både effektiv og kreativ.

Prokrastineringen har selvfølgelig mange negative konsekvenser, men det er slik jeg oppnår mine resultater. Og helt ærlig; jeg kommer aldri til å slutte med å prokrastinere.

LES FLERE KOMMENTARER HER:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags