Robertas Vilimas: Ingenting å være redd for

Robertas Vilimas, skribent.

Robertas Vilimas, skribent. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Her er historien om hvordan Robertas Vilimas kom ut av skapet. Og som han skriver: «levde lykkelig alle sine dager».

DEL

Puls - kommentarDet var mye prat om skeivhet i fjor, blant annet «SKAM», som satte stort fokus på homofili og hvordan det ikke er noe å skamme seg over. Jeg finner det alltid interessant å se hvordan film- og serieskaperne prøver å tolke og formidle dette, da jeg selv har opplevd å komme ut – noe jeg var ekstremt nervøs for.

LES OGSÅ: «SKAM» er løsningen

Å komme ut er som å lære seg å gå – man må ta det et skritt om gangen. Man vet jo ærlig talt ikke hvordan de du kommer ut til vil reagere, om det nå er venner, bestevenner eller familiemedlemmer.

Det jeg selv gjorde var å komme med små hint, ved å droppe temaer om homofile inn i samtalene våre, og deretter ganske så diskré studere ansiktene deres mens de ytret sine meninger.

En av vennene jeg gjorde dette på er faktisk ganske vanskelig å lese, så jeg er ganske sikker på at han tenkte jeg var skeiv bare fordi jeg drev og stirret på ham hele tiden. Det endte med at jeg kom ut via Messenger.

Å komme ut til vennene mine var ingen liten sak, men å komme ut til foreldrene mine var et helt annet beist å slakte. Jeg turte rett og slett ikke å nevne temaet på en veldig, veldig, veldig god stund, for jeg visste ikke hva de kom til å mene om det.

Det er liksom én ting å komme ut til vennene dine og kanskje ikke bli godtatt, for du kan alltid skaffe deg nye, mer liberale venner, men det er en helt annen opplevelse å ikke bli akseptert av familien sin.

Å komme ut til vennene mine var ingen liten sak, men å komme ut til foreldrene mine var et helt annet beist å slakte.

Jeg ventet derfor med å konfrontere «problemet» så lenge som mulig. Jeg endte opp med å fortelle de om det da jeg var seksten i en ganske beruset tilstand, på julaften av alle dager.

Men da de endelig skjønte det, så forsto jeg at det var teit av meg å være nervøs i det hele tatt.

LES OGSÅ: Ingen skam å være skeiv i 2016

Pappa gikk så langt som å fylle opp glasset mitt og skåle for legningen min, mamma klemte meg og småsøsknene mine bare sto der med sine vanlige, tomme blikk. Alt løste seg på den beste måten, og jeg kunne endelig leve livet mitt fritt.

For å imitere en Disney-klisje: «Og han levde lykkelig alle sine dager».

Lese flere saker fra Pulsredaksjonen? Her er en kavalkade fra 2016:

Dette skrev Pulsredaksjonen om i 2016

LES OGSÅ: 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags