Sina Schjørlien: Bistand uten bismak

Sina E. Å. Schjørlien, skribent.

Sina E. Å. Schjørlien, skribent. Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

Hva når man gjerne vil gi, men verken har penger eller andre store verdier å dele? Her er Sinas tanker om temaet.

DEL

Puls - kommentarJeg har så mange ting jeg gjerne skulle ha sagt, formidlet eller drøftet. Likevel har jeg som 18-åring både mangel på kunnskap og erfaring.

Jeg må gjøre meg fortjent til å bli hørt, for min stemme blir ofte sett på som tomme ord uten mening. Hvorfor må så mange ungdommer bli møtt sittende på knærne?

Jeg har så mange ting jeg skulle ønske jeg kunne gjort, gitt eller bidratt med. Men hva kan en 18-åring faktisk gjøre?

Jeg donerer stadig bort klær og sko, skriver under på underskriftskampanjer, gir småpenger til hjemløse og innsamlingsaksjoner. Annet enn dét har jeg påvirkningskraft i den form av at jeg som myndig kan stemme på politikere med samme mål og meninger som meg.

Likevel føler jeg at min «bistand» ikke gjør noen reell forskjell. Jeg har ikke penger nok til å donere større summer hver eneste måned eller reise til andre land for å fysisk bidra med hjelp. Jeg kan heller ikke tilby flyktninger tak over hodet, ettersom jeg per definisjon ikke har et eget tak å dele.

Jeg har så mange ting jeg skulle ønske jeg kunne gjort, gitt eller bidratt med. Men hva kan en 18-åring faktisk gjøre?

Er det unnskyldninger jeg kommer med? Ironisk nok føler jeg meg hjelpeløs som ikke kan hjelpe de som er hjemløse.

Som 18-åring kan jeg donere penger månedlig til en del aksjoner og organisasjoner.

Dessverre har ikke formuen min økt betraktelig i løpet av et år.

Jeg sparer til videre studier og andre økonomiske utgifter, slik at jeg forhåpentligvis kan gjøre en reell forskjell i framtiden. Jeg prioriterer med andre ord meg selv.

Hva kan jeg gjøre i mellomtiden for å prioritere andre også? Selvfølgelig kunne jeg ha levd et mer minimalistisk liv, og dermed donert bort enda mer penger.

På en annen side er det vanskelig å gi så mye at man har mindre enn det man skulle ønske man hadde.

Jeg har lagt merke til at mange som donerer klær, kjøper seg opp til den samme mengden klær de hadde tidligere. Donerer vi restene våre? Er målet da å hjelpe, eller å bli kvitt bismaken det gode liv gir oss? For la oss være ærlige, majoriteten av oss ønsker ikke å miste det vi har.

Jeg håper min bistand og påvirkningskraft vokser med årene. Målet mitt er ikke å bli kvitt den dårlige samvittigheten jeg får av å leve et luksuriøst liv med velstand og trygghet.

Likevel er målet mitt å bli kvitt den dårlige samvittigheten jeg har ved å sørge for at min nåværende og framtidige velstand blir delt med verden i større eller mindre grad.

LES OGSÅ:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags