Carl-Fredrik Hansen: Dyrt og dårlig

Posten.

Posten. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

Leserinnlegg

Helge Orten, som sitter på Stortinget for Møre og Romsdal Høyre, tegner i RB 9.12 et rosenrødt bilde av EØS-avtalen og postkaoset vi nå opplever.

Da Høyre/Frp-regjeringen tiltrådte i 2013, varslet den at den ville trekke tilbake den rødgrønne regjeringas reservasjon i EØS mot EUs tredje postdirektiv. Den nye postloven, som gjennomfører postdirektivet, ble vedtatt i 2015 med støtte fra Venstre og Krf. Det til tross for en klar anbefaling mot loven i høringsrunden. Bare ni av totalt 129 høringssvar støttet innføringen av postdirektivet. Et flertall av landets fylkeskommuner uttalte seg mot eller kritisk til lovforslaget.

Et viktig prinsipp i Norge er at vi har enhetsporto, noe som innebærer at det koster like mye å sende et brev fra Oslo til Asker som fra Asker til Alta. Det er overskuddet fra enhetsportoen i sentrale strøk som brukes til å finansiere postomdeling i distriktene. EUs postdirektiv gjør det vanskelig å videreføre denne politikken. I tillegg vil Staten måtte bevilge større beløp årlig for å finansiere de «ulønnsomme tjenestene» i distriktene.

Økt underskudd

I 2015 ble det bevilget 418 millioner kroner over statsbudsjettet for å holde enhetsportoen på ti kroner for A-post. Når konkurrenter tar over deler av brevmarkedet i sentrale strøk, må bevilgningen fra staten økes mer jo større markedsandeler Posten Norge mister. Hvis konkurrenter overtar 12 prosent av brevmarkedet i 2021, vil det påføre Posten Norge et økt underskudd på en halv milliard kroner, viser beregningene til Oslo Economics. Skulle konkurrentene overta 30 prosent av brevmarkedet, vil underskuddet øke med én milliard.

Servicenivået

Erfaringer fra for eksempel Danmark viser at det å liberalisere postmarkedet ikke fører til forbedringer. Danskene sliter med å opprettholde servicenivået og kvaliteten på tjenestene. Et annet problem, som er tydelig blant annet i Tyskland og Nederland, er at postarbeidsplassene med ordnede tariff-forhold trues sterkt av sosial dumping etter liberalisering som postdirektivet pålegger.

At Norge skulle være avhengig av EØS-avtalen for å få solgt varene våre er en påstand som er tatt ut av lufta. Det burde være nok å vise til Sveits som sa nei takk til EØS-avtalen, men som handler med EU-land som bare det. Og før 1994 hadde Norge en normal handelsavtale med EU som også næringslivet syntes fungerte meget bra, med blant annet tollfrihet for industrivarer. De negative sidene ved husmannskontrakten EØS er blant annet sosial dumping, press mot faglige rettigheter og lønnsnivå - og ikke minst svekkelse av sjølråderetten vår. Professor i statsvitenskap, Øyvind Østerud, har uttalt at «- Vi var mer selvstendig i unionen med Sverige 1814-1905, enn med EØS etter 1994».

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags