Olav Relling (V): Liberale, men også sosiale

Venstre-leder Trine Skei Grande (bak) forhandler om regjeringsmakt. Foto: Beate Kold Hansen

Venstre-leder Trine Skei Grande (bak) forhandler om regjeringsmakt. Foto: Beate Kold Hansen

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Får vi se en trepartiregjering på nyåret? Olav Relling er spent på svaret.

DEL

LeserbrevVenstre er Norges eldste politiske parti, som bygger på en ideologi som ikke er oppfunnet av oss. Det er sosialliberal ideologi utformet i Storbritannia allerede på 1700- og 1800-tallet. Dette er eksempelvis den samme sosialliberale ideologi som Radikale Venstre i Danmark, Folkpartiet Liberalerna i Sverige og Fridemokratene i Tyskland bygger på.

Våre sosialliberale søsterpartier i Skandinavia har vært i regjering med og samarbeidet både mot høyre- og venstresiden i politikken. De er verken borgerlige eller sosialistiske partier, og kan derfor i likhet med oss samarbeide til begge sider i politikken.

Våre skandinaviske søsterpartier er som Venstre liberale, men også sosiale, samtidig som vi er uavhengige av særinteresser (kjernen i det sosialliberale). Dette kan ofte være vanskelig å forstå for den interesserte leser, men også den enkelte velger.

Den sosialliberale plattform bygger på frihet for den enkelte og ansvar for hverandre. Det hører med i ideologien at den enkelte samfunnsborger først må gjøre sin plikt, før vi kan kreve vår rett. Derfor er begrepet fellesskap også en forpliktelse for alle borgere i et demokrati.

I den siste fireårsperioden på Stortinget har Venstre valgt å være samarbeidsparti i sentrum (ikke i regjering) med borgerlige partier på høyresiden, fordi det er der Venstre har fått størst sosialliberal gjennomslag for sine kjernesaker innenfor eksempelvis klima og miljø, utdanning og forskning, bedre vilkår for gründere og småbedrifter, kultur, sosialt ansvar m.m.

Olav Relling

Venstre-medlem

I de to stortingsperiodene fra 2005 til 2013 med parlamentarisk regjeringsflertall av Ap, Sp og SV fikk Venstre aldri gjennomslag for noen av sine forslag i Stortinget. Det var dessverre nærmest en form for «flertallsdiktatur» av de sosialistiske partiene i forhold til de øvrige stortingspartiene. Da ble alle store avgjørelser i politikken fattet på «lukkede rom» (også en form for demokrati?) av regjeringspartiene, fordi det var unødvendig med noen annen parlamentarisk støtte i Stortinget. En slik form for parlamentarisme er stikk i strid med grunnleggeren av Venstre, Johan Sverdrup, sin definisjon av begrepet.

Flertallspartiene sin manglende evne og vilje til samarbeid i stortingsperiodene 2005–2009 og 2009–2013 har utvilsomt vært en av grunnene til at Venstre etter stortingsvalget i 2013 valgte en samarbeidsavtale med borgerlige partier for å få mest mulig sosialliberal gjennomslag og innflytelse for sine saker.

Tidlig på nyåret 2018 blir det endelig avklart hva slags samarbeidsforhold landsstyret og stortingsgruppa i Venstre velger overfor de nåværende regjeringspartiene i inneværende stortingsperiode (2017-2021).

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags