Vi som er født og oppvokst med det liberale demokratiet kan fort komme til å glemme grunnene til at det ble etablert | Tor Bøhn (Frp)

UNGDOM OG DEMOKRATI: – Den som ikke deltar, mister kontakten med hva en større deltakelse kunne ha oppnådd. Og imens fortsetter søylene i demokratiet å krakelere av mangel på vedlikehold, skriver Tor Bøhn.

UNGDOM OG DEMOKRATI: – Den som ikke deltar, mister kontakten med hva en større deltakelse kunne ha oppnådd. Og imens fortsetter søylene i demokratiet å krakelere av mangel på vedlikehold, skriver Tor Bøhn. Foto:

Av

– Utenlandsk arbeidskraft strømmer inn og fortrenger kanskje i stor eller betydelig grad landets egen ungdom fra arbeidsmarkedene, sier Tor Bøhn i dette innlegget.

DEL

MeningerI en lederartikkel i Ringerikes Blad lørdag 18. august uttrykker redaktør Bjørn Harald Blaker stor forundring og frustrasjon over at særlig ungdom i vestlige land ikke synes å mene at den demokratiske styreform er like viktig for dem som kanskje tidligere generasjoner gjorde.

Grunnene til at dette skjer synes jeg ikke at han prøver å analysere i særlig stor grad. Det som skjedde for snart 100 år siden i 20- og 30-årene synes jeg faktisk ikke nødvendigvis er så veldig relevant i dag.

Dobbelt så mange

Det er helt andre forhold både i Europa og verden for øvrig i dag enn det var den gang. Ikke minst er befolkningen i verden mer enn fordoblet i denne perioden.

På 1920 og -30 tallet var det for eksempel cirka tre milliarder mennesker her på vår klode, nå er det mer enn sju milliarder, med alt det skaper av trengsel, kamp om ressurser og press på våre og den vestlige verdens grenser.

Jeg synes taleskriveren til tidligere president George Bush, David Frum, uttrykker seg ganske så presist om dette vesentlige spørsmålet om hvorfor nå mange ville ha foretrukket en mer direkte styreform enn det våre liberale vestlige demokratiske ideer representerer:

«Når den liberale såkalte elite insisterer på at bare fascister er villige til å forsvare våre grenser, setter velgerne kanskje disse fascistene til å gjøre jobben som de liberale nekter å gjøre».

Åpne grenser

Man kommer selvfølgelig heller ikke utenom de økonomiske og arbeidsmessige sider i dette spørsmålet. Det liberale demokratiet har åpnet grensene for både masseinnvandring og massearbeidsinnvandring.

Utenlandsk arbeidskraft strømmer inn og fortrenger kanskje i stor eller betydelig grad landets egen ungdom fra arbeidsmarkedene.

Solidarisk, ja vel, men fortsatt er det vel en hel del i det gamle ordtaket om at enhver er seg selv nærmest. Dessuten hersker det fremdeles en bred oppfatning om at nasjonale politikere først og fremst plikter å ta hensyn til dem som har valgt dem, nemlig landets egne innbyggere. Dette synes ikke alltid å være tilfelle.

Også Blaker bør merke seg at det alltid er farlig å ta noe for gitt. Vi som er født og oppvokst med det liberale demokratiet kan fort komme til å glemme grunnene til at det ble etablert, og også hva de sentrale institusjonene og prinsippene er ment å beskytte mot.

Flere syn

Folkestyret er også i høyeste grad avhengig av at flere forskjellige og konkurrerende syn, visjoner og ønsker for samfunnet kommer fram. Dette beror selvfølgelig på at de som ikke er enige med makthaverne i ett og alt, kan snakke fritt uten å bli hengt ut eller stigmatisert på noen måte.

Her bør også den liberale venstresiden i Norge, særlig innen media selvfølgelig, erkjenne sitt ansvar og innse at de ikke alltid representerer synspunkter som alle deler.

Men dessverre så har vi også her til lands sett en rekke eksempler på at det ikke akkurat bestandig viser seg å være spesielt lønnsomt å bevege seg mot den politisk korrekte strømmen. Det kan som kjent fort bli belastende både i sosial og økonomisk sammenheng. Men som det gamle ordtaket framhever: Bare død fisk flyter med strømmen!

Liberale politikere

Man kan også lett komme til å føle oppgitthet og maktesløshet over liberale politikere som man oppfatter opererer i sin egen virkelighetsfjerne verden langt fra folks hverdag.

Da kan det være fort gjort å kaste et blikk mot ledere som har videre fullmakter og færre bånd på seg enn demokratisk valgte ledere. Demokratisk valgte ledere behøver nødvendigvis ikke ha misbrukt sin makt, som oftest framstår de vel heller som ganske så maktesløse selv også.

Den senere tids store kriser som finans- og flyktninge-/migrasjonskrise, noen vil også si klima, har vært veldige, overnasjonale bølger som demokratisk valgte politikere ikke har synes og hatt kraft eller mandat til å takle.

Klippe gress med neglesaks

Det er mulig å forstå at det å stå og se på statsministre og FN-ambassadører prøve å løse disse krisene, kan føles som å se på at en gartner prøver å klippe gresset i Frognerparken med neglesaks.

Dermed er det også fort gjort å føle at det å velge hvem man vil gi neglesaksen til kanskje ikke har spesielt stor betydning for utfallet av klippingen.

Samtidig kan avmakten fort også bli sin egen bekreftelse. Den som ikke deltar, mister kontakten med hva en større deltakelse kunne ha oppnådd. Og imens fortsetter søylene i demokratiet å krakelere av mangel på vedlikehold.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags