Lokalvalg for mennesker og miljø i en krisetid | Øyvind Solum (MDG)

MÅ GJØRE VÅRT: – Om vi ikke gjør vårt i våre egne små kommuner, vil selv ikke den mest fremsynte regjering klare skape et klimavennlig og bærekraftig samfunn, skriver Øyvind Solum.

MÅ GJØRE VÅRT: – Om vi ikke gjør vårt i våre egne små kommuner, vil selv ikke den mest fremsynte regjering klare skape et klimavennlig og bærekraftig samfunn, skriver Øyvind Solum. Foto:

Av

– Vi ville trengt 3–4 kloder om alle hadde et forbruk som i Norge, skriver MDG-politiker Øyvind Solum i dette leserinnlegget.

DEL

MeningerStadig nye rapporter bekrefter at vi har en livsstil som går ut over det kloden tåler, og at klimaendringer og tap av natur og arter går raskere enn de fleste har trodd. Likevel tar ikke den rådende politikken utgangspunkt i at vi bare har én klode på deling. Da er det ikke rart det går feil vei, og at det har oppstått en eskalerende klima- og naturkrise.

Det burde være selvsagt. Når vi forbruker mer enn vi har, så blir det stadig mindre igjen. Og når vi slipper ut mer enn jorden klarer å absorbere blir det trøbbel. Det gjelder også jorden. Enda verdenssamfunnet trenger halvannen klode for dagens forbruk, og ville trengt 3–4 kloder om alle hadde et forbruk som i Norge, hadde den tidligere rødgrønne regjeringen og dagens blå som mål å doble forbruket.

Øyvind Solum

Fylkestingsrepresentant Akershus, fylkeskandidat Viken, Miljøpartiet De Grønne

Matforsyning svikter

De røde og de blå er altså litt uenige om fordelingen av veksten, men støtter stort sett en utvikling som ødelegger naturgrunnlaget vårt og ressursene vi skal leve av i framtiden. Da kan man ikke være overrasket over at konsekvensene nå viser seg.

Flertallet er altså foreløpig mer enn villige til å fortsette å forsterke forbruksveksten, enda konsekvensen er at vi tapper jorden for ressurser, får stadig større klimautslipp, i tillegg til at mer arealer blir ødelagt. Insekter dør, matforsyningen svikter og flere tvinges ut på flukt. Likevel er altså ikke stortingsflertallet enige i at første skritt er å ta utgangspunkt i at vi bare har én klode på deling. Bare Miljøpartiet De Grønne har dette som et absolutt utgangspunkt. Dagens dominerende politikk innebærer å stjele fra barna våre, som vil oppleve større utrygghet enn i dag, og hvor det vil bli stadig vanskeligere å opprettholde velferden.

LES OGSÅ: Verdens overforbruksdag kommer tidligere og tidligere | Øyvind Solum (MDG)

Skattekutt til velstående

De økonomiske forskjellene er voksende, noe som destabiliserer samfunnet og svekker samfunnslimet. At regjeringen finansierer skattekutt hos velstående, med å kutte i tilbudet til syke og trygdede bidrar ikke akkurat til mer solidaritet. En del satser på å bygge murer rundt Norge og Europa, og så forsøke å la verden seile sin egen sjø.

Noen har det kanskje greit med at det vokser fram en form for globalt apartheid. Uansett vil også det skape en mer ustabil verden, med mer flyktninger, terrorisme og kriger, og dermed mer utrygghet også her hjemme. Slik sett blir også dette en del av et bilde hvor folk prøver å sikre seg økonomisk akkurat nå, uten tanke om at det egentlig svekker tryggheten og velferden vår i årene framover.

At valgperiodene også bare er fire år bidrar nok til at politikere flest også ser seg tjent med å oppmuntre til kortsiktig egoisme, i stedet for å ta lederskap og snakke om hva som faktisk er i ferd med å skje med samfunnet og verden. Nå er det likevel ingen vei utenom, for utviklingen går raskere en selv worst-case scenarioene forutså.

Lavere kjøttforbruk

Arealødeleggelser og klimaendringer bidrar til problemer med matforsyningene. For et Norge som er stadig mer avhengig av import, og med minimale beredskapslagre, er dette risikabel politikk. Også i Norge forsterker klimaendringene faren for svikt i avlinger. Vi bør dermed bli mer selvforsynte med basismat. Lavere kjøttforbruk er et viktig grep for lykkes med det, ikke minst siden selv en del «norsk» kjøtt, er avhengig av importert fôr, og kan forsvinne om det oppstår internasjonale matkriser.

Vi bør derfor støtte både norsk landbruk generelt, foruten ulike lokale varianter for hagebruk, inkludert urbant landbruk, takhager, andelsgårder osv. Det fine med dette er at det er bra for insekter og naturmangfold, skaper triveligere lokalsamfunn også for oss mennesker, pluss at det bidrar til klimatilpasning.

Barnas fremtid

Vi kan uansett ikke lenger bare tenke kutt i klimautslipp, men må parallelt tenke hvordan vi kan skape et mer robust samfunn i møte med det som uansett nå kommer, og som vil forsterke seg i årene framover. Det skal vi klare, men det krever at vi anerkjenner at verden nå står overfor en krise, og at en omlegging er nødvendig.

Så er det lett å tenke at det meste handler om nasjonal eller internasjonal politikk. Vel, mye gjør jo det. Når vi pøser ut mer olje, og vil fortsette med det i mange tiår framover er det klart at det vil gjøre det tøffere for barna våre å oppleve samme trygghet og velferd som oss. Her går noens kortsiktige interesse ut over de manges langsiktige interesse, samtidig som vanetenkning gjør at tilstrekkelig mange foreløpig ikke har gjennomskuet dem. Det er likevel nå på vei. Det går tross alt en grense for hvor lenge et flertall vil undergrave sin egen og samfunnets langsiktige interesse.

Høstens valg

Uansett er svært mange av de nødvendige tiltakene lokale eller regionale. Kommune- og fylkestingsvalget til høsten vil dermed være avgjørende for å få til det skiftet som trengs.

Vi må bygge og bo på en annen måte de fleste har gjort til nå. Flest mulig av oss må bo slik at det meste vi gjør er innen gå- eller sykleavstand, eller ved bruk av kollektivtransport, og dette må bygges ut mer. Vi må ta høyde for flom og tørke, og bygge hus klima- og miljøvennlige.

Om vi ikke gjør vårt i våre egne små kommuner, vil selv ikke den mest framsynte regjering klare skape et klimavennlig og bærekraftig samfunn. Det vi gjør i kommunene har enormt mye å si, også ut over egne kommune- og fylkesgrenser, siden det bidrar til å bygge en nasjonal og internasjonal dugnad i møte med klima- og naturkrisen.

I dette bildet har det også mye å si å få med næringsliv, velforeninger, borettslag, frivillighet og flest mulig av de andre vi har rundt oss. Vi må bygge et menneskevennlig lavutslippsamfunn, og ta FNs bærekraftsmål på alvor, siden vi bare har denne ene koden på deling. Da tar vi ikke bare vare på jorden, men også på velferden og hverandre.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags