Jeg tenker at, sier politikerne ... | Rolf Novsett

FORPLIKTELSER: Rolf Novsett mener at Klima- og miljøminister Ola Elvstuen og andre politikere bør handle, ikke bare tenke og snakke. Her er Elvestuen sammen med partifelle Kjetil Kjenseth.

FORPLIKTELSER: Rolf Novsett mener at Klima- og miljøminister Ola Elvstuen og andre politikere bør handle, ikke bare tenke og snakke. Her er Elvestuen sammen med partifelle Kjetil Kjenseth. Foto:

Av

I dette innlegget krever Rolf Novsett handling fra politikerne.

DEL

Meninger«Jeg tenker at» – er et ganske vanlig politikerutsagn. Ja, men hva betyr egentlig dette utsagnet?

Jeg mener, jeg tror, jeg synes, men som politiker kan det være behov for å være mer presis, konkret og handlingsorientert.

Jeg tror «Klima og miljø» kan bli en sentral politisk drivkraft i kommende kommunestyreperiode. Klima og miljø angår oss alle. I denne forbindelse er det en rekke sammenhenger og valgmuligheter som vi alle bør merke oss.

Mennesket og naturen: Vi har bare en jordklode. Alt henger sammen med alt. Det er et samspill mellom mennesket og naturen. Norge er en del av en globalisert verden. Naturen går i arv fra generasjon til generasjon og målet bør være at vi ikke skal overlevere naturen til neste generasjon i en dårligere stand enn den vi mottok den i.

Vi kan si at naturen har en lang levetid, mens menneskelivet er kort. Det bør ikke føre til at vi utvikler en egoisme der vår generasjon forbruker naturen. Skal vi redde klima bør vi slutte å produsere energi basert på fossile energikilder.

Årsak og virkning: Vi kan ha ulike syn på hva klimaendringene skyldes. Om det er menneskeskapte endringer eller naturen selv. Det er kjente interessekonflikter mellom naturvernere og klimafornektere.

Men i den situasjonen vi nå står overfor der jordkloden varmes opp, bør vi i første rekke ikke være opptatt av hvem som har skylden. Det er behov for å handle, nå. Handling kan innebærer endringer i ressursutnyttelse, investeringer, teknologi og institusjonelle ordninger.

Økonomi og politikk: Politikerne står overfor et valg mellom to muligheter. De ønsker å redusere utslippet av klimagasser på samme tid som de ønsker vekst.

Folk med økonomisk kapital dreier tema og løsninger i retning av marked og teknologi. Mens folk med kulturell kapital vil ha medvirkning, reell innflytelse og politisk styring i form av vern og krav til en bærekraftig vekst.

Vekst og energibehov: Vekst krever tilgang på mer energi. Økt behov for energi bør først og fremst komme fra kilder som er klimavennlige. Hvordan kan vi få sol, vann og vind til å erstatte de fossile kildene i produksjonen av elektrisitet?

Ubegrenset vekst er ikke mulig i en verden med begrensede naturressurser. «FNs naturpanel» (mai 2019) viser til behovet for å styre vekk fra forbildet om kontinuerlig økonomisk vekst.

Det grønne skiftet: Det grønne skiftet innebærer en bevisst og planmessig omlegging i bruk av energikilder, fra fossil (kull, olje, gass, ved) til utslippsfrie, fornybare energikilder (vind, sol, vann).

Vår tilgang til naturressurser er ikke utømmelig. Økt bruk av fornybar energi vil kunne gi oss grunnlag for økt næringsvekst og bedre klima.

Sirkulær økonomi: I en lineær økonomi utvinner vi ressurser, produserer, bruker og kvitter oss med dem via deponi eller forbrenning. Dette er en «bruk og kast økonomien» basert på ubegrenset tilgang på ressurser.

Den sirkulære økonomien er basert på gjenbruk og materialgjenvinning i et kretsløp hvor færrest mulig ressurser går tapt.

Målet er å få til en økonomisk vekst uten å bruke mer ressurser. Det krever at vi bruker fornybare energikilder og råvarer og har effektive systemer som sørger for at det som i dag blir til avfall blir råmaterialer i framtida».

Internasjonale avtaler: Parisavtalen (desember 2015) er en global klimaavtale. Her handler det om kutt i klimagassutslippene for å unngå at gjennomsnittstemperaturen på kloden stiger mer enn 1,5 grad celsius.

Katowice avtalen (desember 2018) er et mer detaljert regelverk for gjennomføringen av Parisavtalen. Ved at landene følger opp denne avtalen kan vi få en samlet oversikt over hva vi oppnår globalt.

Rolf Novsett

Norges mål: Disse avtalene forplikter oss til å redusere klimagassutslippene med minst 40 prosent i 2030 sammenlignet med 1990, og med minst 80 prosent innen 2050.

Norge må som de øvrige landene sikre seg at utslippene faktisk reduseres, år for år. Klima- og miljøminister Ola Elvestuen arbeider nå med en plan (proposisjon) for å kunne vise til hvordan Norge skal kutte sine utslipp.

Forandring krever handling: Vi har behov for en politikk som gir oss svar på hvordan vi kan leve i et lavutslippsliv. En politikk som ikke gjør det vanskeligere å leve livene våre på en god måte. Et klima- og miljøvennlig liv der vi alle kan bidra nedenfra og opp.

En ansvarlig handlingsorientert politikk basert på kunnskap og forståelse av de helhetlige sammenhengene vi står overfor når det gjelder samspillet mellom mennesket, klima og natur.

Da er det ikke lenger snakk om «jeg tenker at», men handling!


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags