Gå til sidens hovedinnhold

Tor Bøhn (Frp): Hva skal til for å redde Arbeiderpartiet?

Artikkelen er over 3 år gammel

Frps Tor Bøhn tror det er mer enn et ekstraordinært landsmøte som må til for å redde Arbeiderpartiet.

Leserinnlegg Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I et oppslag i Ringerikes Blad får vi se at lokalpolitiker Stein Roar Eriksen (Ap) og Ringerike Arbeiderlag mener at det er et ekstraordinært landsmøte som må til for å redde partiet og få arbeiderpartiskuta på rett kjøl igjen.

Ja, mon tro det?

Sliter i hele Europa

Det kan vel nå uten videre trygt slås fast at sosialdemokratiene over hele Europa befinner seg mer eller mindre i krise.

Det er nok en rekke årsaker til denne krisen, men jeg må si at jeg tviler sterkt på at mangel på landsmøter har særlig mye med saken å gjøre. Selv om Arbeiderpartiet har fått utrettet mye bra opp igjennom årene så tror jeg tiden nå er i ferd med å løpe fra dette partiet.

Tor Bøhn

Leder i Ringerike Frp

 

Fra tidligere å være et ansvarlig styringsparti opptrer de i dag i Stortinget mer som et snevert og smålig opposisjonsparti hvor det viktigste synes å være å påføre regjeringen politiske nederlag.

Samfunnskonsekvensene synes underordnet. Slik framferd kler partiet svært dårlig og fratar partiet politisk troverdighet Det virker som om de har store problemer med å presentere egen politikk, og de har stått for en utrolig vingling på politiske områder.

Maskinskatten

For eksempel som å søke støtte på ytterste venstre for å forby fortjeneste i private barnehager til å bruse med fjærene å prøve og overgå Frp på restriktivhet i innvandringsspørsmål.

Og noe av det viktigste har som vanlig hele tiden vært å ville beholde og øke også næringsfiendtlige skatter og avgifter. Vi kan nå for eksempel trygt slå fast at noen datalagringsetablering her lokalt på Ringerike med alle de nye arbeidsplassene det medfører hadde det ikke blitt noe av med Arbeiderpartiets politikk.

Det måtte et Frp og Høyre til for å få fjernet den mildt sagt idiotiske eiendomsskatten på maskineri, den såkalte maskinskatten. Dette er noe nærliggende og håndgripelig som folk forstår og som Arbeiderpartiet bør legge seg på hjertet.

BAKGRUNN:

Sjel og identitet

Som flere andre også har vært inne på i den senere tid så virker det som om Arbeiderpartiet er på leting etter sin politiske sjel og identitet.

Partiet har mistet eierskap til alle politiske områder og partiet har ingen politiske løsninger hvor de skiller seg markant fra andre politiske partier. Arbeiderpartiet synes ikke lenger å ha noen hjertesaker. Partiet vil gjøre alle til lags. En rask gjennomgang av partiets partiprogram for perioden 2017 – 2021 åpenbarer en rekke slagord som «alle skal med», «arbeid til alle» og ønske om «å ta hele landet i bruk».

Dette kan neppe sies å være særlig originalt da det faktisk er målsettinger som deles av samtlige øvrige partier i Norge.

Innvandring

Det er også interessant å merke seg at i partiprogrammets kortversjon på 32 sider er ikke ord som justis, innvandring eller skatt nevnt i det hele tatt.

Det eneste som sies på områdene er at man skal videreføre en «streng, human og rettferdig asyl- og flyktningpolitikk.»

Altså skal det meste her fortsette i de samme tvilsomme spor som før. Det spørs om dette er noen innertier når det kommer til stemmesanking.

Personlig er jeg ikke et øyeblikk i tvil om at det er sosialdemokratienes liberale holdning til for eksempel muslimsk masseinnvandring som er en av de viktigste årsakene til deres massive tilbakegang rundt omkring i Europa. For det er jo fortsatt slik at det aldri har skjedd noen gang noe sted at en etnisk majoritet har mistet flertallet og at demokratiet samtidig har overlevd.

Dette er noe som dessverre venstresiden og den såkalte «eliten» alltid har hatt svært vanskelig for å ta inn over seg.

Ingen politiske prosjekter

Det kan absolutt virke som om Arbeiderpartiet har tatt sin ledende rolle i norsk politikk altfor mye for gitt. Så i stedet for å utmeisle ny politikk har partiet latt samfunnsutviklingen sette agendaen.

Arbeiderpartiet har ikke lenger noen politiske prosjekter de ønsker å implementere. Velferdsstaten og høyt offentlig pengebruk er blitt allemannseie.

Partiet er ikke lenger en samfunnsreformator, partiet framstår som oppbrukt, det har gjort sitt. Derfor blir det mye uklar tale og partilederen har sågar fått tilnavnet tåkefyrste.

Alt dette skaper naturlig nok frustrasjon og flere har forlatt sine stillinger. Ytterligere fire år i opposisjon kan umulig friste. Neppe heller for partilederen. I et slikt farvann åpenbares politiske splittelser.

Det er helt avgjørende at partiene som utgjør dagens regjering ikke går i samme fellen som Arbeiderpartiet.

Politikk er ikke en elitistisk tilpasningskonkurranse. Politisk makt skal brukes til å gjennomføre løfter man gikk til valg på. Da kan man ikke kompromisse seg til det ugjenkjennelige.

Gjør man det forsvinner tro, lojalitet og entusiasme og ikke minst forsvinner velgerne.

Kommentarer til denne saken