– Når det gjelder framtiden er vi svært korttenkte | Erling Kongshaug

I VINDEN: - Dersom vindmølleparker hadde vært et nasjonalt behov som begrunnelse, hadde de fleste forstått det. Mitt inntrykk er derimot at det er store utenlandske investorer som er pådrivere, skriver Erling Kongshaug i dette innlegget. Illustrasjonsfoto

I VINDEN: - Dersom vindmølleparker hadde vært et nasjonalt behov som begrunnelse, hadde de fleste forstått det. Mitt inntrykk er derimot at det er store utenlandske investorer som er pådrivere, skriver Erling Kongshaug i dette innlegget. Illustrasjonsfoto

Av

Erling Kongshaug mener de fleste mennesker ikke klarer å forstå det komplekse med forurensning og klimaendringer, men setter sin lit til at de oppvoksende generasjoner kan gjøre en forskjell.

DEL

LeserbrevSlik tilstanden har utviklet seg, er det utallige forhold og vinklinger å velge mellom. Det være seg forskning, ekspertråd, politiske holdninger, FN-rapporter og ytringer i hopetall. Noen hevder de vet de riktige svarene, noen skylder ene og alene på menneskelig uforstand, mens andre benekter alle advarsler og vil gjerne fortsette å «kjøre på rødt». Det er noe bibelsk over det hele. Her har vi den samme problematikken: noen tror, noen sier de vet svarene, mens andre derimot benekter enhver sammenheng med noe vi ikke forstår.

Dessverre har dette utviklet seg til en politisk miljødiagnose blant de folkevalgte. De er rammet på ulike måter, og bruker sine synspunkter for alt det er verdt i en individuell- og politisk maktkamp. Å tape en politisk maktkamp eller å bli erklært «politisk død», synes å være en skjebne verre enn den jordiske døden. Valg av «våpen» preger derfor spillet på en nærmest hemningsløs måte.

Beveger vi oss over i den konkrete tidssituasjonen skulle man tro det lot seg gjøre å enes om veivalg, men tilstanden er nærmest å sammenligne med byggingen av «Babels tårn.» Alle snakker om miljøkrise og viktigheten av å redde livet på kloden, men på meg virker det som om tidsperspektivet kun gjelder for sin egen tid.

Det er for tiden ensidig fokus på utslipp fra bilmotorer av CO₂ til atmosfæren. Alle fornuftige mennesker forstår at det er viktig å begrense utslippene av denne gassen utover tålegrensen og andre forurensende og farlige gasser mest mulig! Den store ressursbruken for å produsere dagens avanserte privatbiler er det imidlertid stille om. Hvorfor det? Hvor er miljømiljøene? Foreløpig har ingen produsent lansert 2CV-filosofi.? Egentlig litt overraskende!

Vindmøller er for tiden «i vinden» for å si det slik. Utbyggingen er allerede godt i gang, og det planlegges videre utbygging i stor skala. Dersom det hadde vært et nasjonalt behov som begrunnelse, hadde de fleste forstått det. Mitt inntrykk er derimot at det er store utenlandske investorer som er pådrivere. Hvor vidt det er teknologi og utstyr som er produsert her i landet som skal brukes, vet jeg ikke, men det overrasker meg om det er tilfellet. Vi stiller kanskje bare store naturområder «gratis» til disposisjon?

Riktignok har man i det siste begynte å fokusere på cruiseskipstrafikken som besøker våre havner i økende antall, et miljøtroll X antall ganger verre enn bilene hevdes det? I rettferdighetens navn, det gjøres tross alt noe konkret med dette miljøproblemet.
Det som imidlertid forundrer meg er at man samtidig «glemmer» eller unnlater å nevne den enorme skipstrafikken på alle verdenshav og i havner. Dette er mange ganger større enn den samlede cruiseskipstrafikken! Vi har virkelig «malt oss inn i et hjørne», men det sier seg selv at det er en umulig oppgave stoppe vår tids verden! Så, hva gjør vi?

Mange tror at problemene kan løses ved å kreve inn penger, mens andre benytter mulighetene til å skaffe seg politisk gevinst. Penger er noe folk flest forstår, både de som investerer og de som må betale. De bevilgende myndigheter ser åpenbart ikke viktigheten av å investere nå for å gjøre livsvilkårene gode for dem som kommer etter oss. Da har vi plutselig ikke nok midler! Sparepengene våre er åpenbart urørlige!

Derimot, når det gjelder å bevilge penger til dødelige våpen, mangefelts motorveier og lignende, har flertallet ingen betenkeligheter. Parallelt reduseres hjelpen til dem som har minst fra før.

Min påstand er at vi tar ikke inn over oss den kompliserte situasjonen. Når det ropes «ulv», mangler dette utropet substans.
Vi står ikke overfor en CO₂-krise, men en biologisk krise, en artsmangfoldskrise! Selve grunnmuren er i ferd med å smuldre opp! Det er særlig her menneskene og den menneskelige adferden kommer inn!

Min generasjon og min generasjons barn har jeg minimal tro på. Opplæringen av, og de bevisstgjorte kunnskapene til de ennå ikke voksne generasjonene derimot, kan og bør være noe å tenke på med respekt ... lenge ... En god investering med kort svarfrist!
Vi er i stand til å bekrefte og forestille oss fortidens tidsrom i det uendelige, men når det gjelder framtiden, er vi svært korttenkte!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags