Noen elever føler seg dummere enn andre, kun basert på resultater | Aurora Muggedal Berg Nilsen

BARE TALL: - Grunnlaget for om du er smart eller dum, kommer fra et tall på et papir, som i noen tilfeller kan være flaks, skriver Aurora Muggedal Berg Nilsen, elev på Haugsbygd ungdomsskole.

BARE TALL: - Grunnlaget for om du er smart eller dum, kommer fra et tall på et papir, som i noen tilfeller kan være flaks, skriver Aurora Muggedal Berg Nilsen, elev på Haugsbygd ungdomsskole.

Av
DEL

MeningerDet er vanlig å spørre medelevene sine hva de fikk på prøva. Noen får høye resultater, og noen får lave. Det varierer ganske mye for noen, for andre ikke.

LES OGSÅ: Fritt skolevalg – men for hvem? | Hanne Lisa Mat og Kristin Antun

Noen øver ikke til prøver i det hele tatt, og tenker at det ikke betyr noe ennå. Andre sitter i timevis og øver til de får vondt i øynene. Dermed får vi forskjellige resultater.

Likevel er det noen som bare er naturlig flinke på skolen, og lærer ting litt lettere enn alle andre. Selvsagt er det en fordel, men de er ikke garantert toppkarakter de heller.

De som ikke har det så enkelt med å lære på skolen, må putte inn mer energi på øving og slikt. Om det er urettferdig, det kan godt hende. Det er uansett lite man får gjort med det.

Høye forventninger

Mange elever føler kanskje større press på å få bedre karakterer enn andre, og kanskje kan det komme av høye forventninger til seg selv. Men det kan også være at innsatsen som settes inn i arbeidet, fortjener gode resultater.

De som da også har lyst på bedre karakterer, blir kanskje sjalu på dem som oppnår målene sine litt enklere. Det er mye å tenke på.

LES OGSÅ: USN avlyser all undervisning på campus – alle studenter må bli hjemme fra torsdag

Noen elever føler seg dummere enn andre, kun basert på resultater. Grunnlaget for om du er smart eller dum, kommer fra et tall på et papir, som i noen tilfeller kan være flaks.

Du må ikke nødvendigvis være skikkelig smart for å få gode resultater. Forskjellen er som regel at noen gidder å jobbe for det, mens andre gir lettere opp.

Dummere?

Likevel føler man seg dummere på grunn av de forskjellige tallene. Og det går like mye ut over dem som får gode karakterer, som lettere begynner å skamme seg over karakterene sine når de ikke får det beste. Det settes plutselig høye forventninger. Mye dumt kan komme ut av karakterer.

Det burde vært sånn at det var helt greit å dele karakteren sine med andre, men siden vi er så forskjellige, blir det vanskelig.

De som er vant med det beste, føler press på at de må oppnå det samme som sist, eller i noen tilfeller også bedre.

Uansett om andre legger press på deg eller om det bare er din egen mening, sitter det langt inne å falle ned fra en god karakter til en litt verre.

Øver ikke

Det er kanskje enda mer skuffende når de som ikke øver til prøve, i det hele tatt oppnår en bedre karakter, og da føler man garantert et enda større press neste gang.s

Ofte må folk jobbe lenge med å klare å takle slike situasjoner, altså skuffelse. Noen klarer det helt fint, men ikke alle, og karakterpress oppstår fort når man har nylig begynt med karakterer.

Karakterpress diskriminerer ikke, alle kan oppleve det. Når man går i gangen og snakker om karakterer med vennene sine, kan en oppleve at alle får bedre karakterer enn den personen. Ofte kan det gjøre ganske vondt og kan skape uhyggelige situasjoner mellom hverandre.

For noen går det helt fint å ikke måtte snakke om karakterene sine, mens andre vil gjerne kunne dele sine med noen.

Vanskelige situasjoner

Karakterpress kan også oppstå på grunn av at ikke alle vet hvordan man skal reagere på andres oppnåelser. Om noen får en treer og er kjempeglade for det, men du selv er vant med femmere og blir skuffet over firere, kan det skape vanskelige situasjoner som skaper karakterpress.

Foreldre og lærere kan også bidra med karakterpress, men det er ikke alltid bevisst. Ikke alle tørr å si ifra at de føler karakterpress heller, og går heller rundt å stresser over det på egen hånd.

Det gjør noe med deg når du alltid stresser over noe, og det kan oppleves frustrerende at du ikke har noen å snakke med. Derfor burde det normaliseres og snakkes mer om, likevel burde man ikke skape større problemer ut av det og lage regler og teite opplegg.

Selve greia med karakterpress virker kanskje ikke så viktig, men for dem som har slitt med det og opplevd det vet man hvordan det føles. Det er ikke bare en type karakterpress, det er hundrevis av forskjellige måter å føle det på. Det finnes ingen fasit på sånn, og det er det mange som burde jobbe med å godta.

Tenke på hva du sier!

Det finnes også hundrevis av måter det oppstår på og man vet ikke alltid hva man skal si når noen er misfornøyd med karakterene sine. Men man kan øve på det, og gå litt i seg selv. Man kan tenke over om det man sier høyt påvirker andre.

Nå er det ikke sånn at det er en sykdom heller, og mange ser på det som om det ikke er noe stort i det hele tatt. Hos noen er det ikke det heller, men vi er alle forskjellige og det oppleves forskjellig blant alle. Det er derfor det er så viktig å begynne å ta hensyn til det.

Det kan være vanskelig, og det burde man forstå. Ikke alle er vant med gode karakterer, r og ikke alle er vant til dårlige karakterer.

Likevel er det ikke en permanent greie, du kan fort falle ned fra en karakter, og du kan fort klatre opp fra en annen. Poenget er at du skal ikke trenge å skamme deg over det eller føle press på å få gode karakterer.

No stress

Det er deg selv det går utover. Om du vil gjøre noe med det, er det løsninger å finne. Man burde hvert fall ikke måtte stresse med det, men heller kunne slappe litt av.

Jeg tror selv at mange ungdommer kunne hatt godt av ikke å stresse med det. Mange hadde nok hatt det mye bedre med seg selv om de hadde hatt en mindre ting å stresse over.

Enig eller uenig? Si det her!


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags