Arnfinn J. Holten (KrF): Hjelp til et godt liv med arbeid og trivsel

Arnfinn Holten har ledet et utvalg som har hatt sitt fokus på situasjonen blant ungdom, flyktninger/innvandrere og familier med lav inntekt som mottar sosialhjelp.

Arnfinn Holten har ledet et utvalg som har hatt sitt fokus på situasjonen blant ungdom, flyktninger/innvandrere og familier med lav inntekt som mottar sosialhjelp. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

LeserinnleggJeg har hatt utfordringen med å lede et utvalg i Ringerike kommune som skulle komme med forslag til tiltak for å hjelpe folk slik at de kan unngå å være eller bli sosialhjelpsmottakere.

Utvalget har for øvrig bestått av Runar Johansen (H), Iren Rannekleiv (Ap), Axel Sjøberg (SV) og Nanna Kristoffersen (Solidaritetslista). Utvalget gjennomførte sitt arbeid våren 2017 assistert av Nav Ringerike.

Utvalget har hatt sitt fokus på situasjonen blant ungdom, flyktninger/innvandrere og familier med lav inntekt som mottar sosialhjelp. I Ringerike er det årlig ca. 430 personer under 30 år som mottar ytelser fra Nav.

Av disse er det ca. 170 som mottar arbeidsavklaringspenger som er en statlig økonomisk støtte man kan få mens man jobber for å komme seg inn i lønnet arbeid.

Og det var per 1. april i år 139 av de 430 ungdommene som fikk ytelser fra Nav som mottok sosialhjelp. Det er en kommunal ytelse som man kan få når man ikke har andre tilstrekkelige inntekter etter gitte regler. I 2016 ble det utbetalt 13,4 millioner kroner i sosialhjelp til disse.

10,6 prosent av befolkningen på Ringerike er flyktninger eller arbeidsinnvandrere.

I 2016 mottok flyktninger i Ringerike 16 millioner kroner i økonomisk introduksjonsstønad. De som ikke lenger mottok introduksjonsstønad fikk sosialstønad dersom de ikke hadde andre tilstrekkelige inntekter.

Lav inntekt

662 (12,3 prosent) av barna på Ringerike vokser opp i husholdninger med vedvarende lav inntekt. Det er høyere enn landsgjennomsnittet som er på 10 prosent. Nav anslår at det er minst 100 familier med barn i Ringerike som har behov for økonomisk sosialhjelp.

Det er viktig at alle disse hjelpes til et økonomisk selvstendig liv. Det er viktig for den enkelte og det er viktig for samfunnet. Her gjelder det hjelp til utdanning, arbeidskompetanse og varig arbeid. For flyktninger og innvandrere er det en ekstra utfordring å kunne beherske norsk språk. Det er nødvendig i de fleste jobber.

Tiltak

Nav og Ringerike kommune har en rekke tiltak på gang for å hjelpe den enkelte.

Blant annet betales det for at folk kan få trening i arbeidstreningstiltakene Menova, Fontenehuset og Stjernegruppen.

For flyktningene er det etablert et læringssenter hvor det gis språkopplæring og utplassering i arbeid. Det er etablert et statlig forsøksprosjekt for lavinntektsfamilier. Det arbeides systematisk på ungdomsskolene for å gi de unge gode forutsetninger for å klare videregående skole. Helsestasjonene for unge er styrket. Og unge sosialhjelpsmottakere med ulike problemer følges opp gjennom helsetiltak og aktivitetstilbud med påfølgende arbeidstrening.

Selv om det eksisterer mange gode tiltak, er utvalget er kommet med en rekke forslag for å forsterke dette arbeidet. Det er helt nødvendig fordi omfanget av problemene er så store og situasjonen er så utfordrende for den enkelte. Dersom man klarer å hjelpe flere bedre og raskere, vil det ha stor betydning for den enkelte og for samfunnets økonomi.

Utvalget har foreslått:

1. Beholde lavterskeltilbudet for unge sosialhjelpsmottakere og hjelpe dem videre til arbeidstrening i arbeidstreningstiltakene m.v.

2. At arbeidstreningstiltakene utvikler et forberedende opplegg for dem som trenger det før arbeidstrening.

3. At det etableres et «drop-in»-senter hvor ungdom kan komme innom og snakke om sin situasjon og få veiledning og hjelp. Dette kan bli god hjelp for elever i ungdomsskolene og de videregående skolene som sliter med problemer og utdanning.

4. At Staten etablerer flere plasser for arbeidsforberedende trening i arbeidstreningstiltakene.

5. At språkopplæringen styrkes og at språkprøvene arrangeres oftere enn nå, slik at de som ikke klarer en norskprøve raskere kan få prøve seg på nytt.

6. At flyktningene gjennom introduksjonsprogrammet også gis arbeidstrening gjennom lokale bedrifter og arbeidsmarkedstiltakene.

7. At tiltaket overfor lavinntektsfamilier fortsetter og styrkes.

8. At det gis tilskudd til yrkesmessen som informerer ungdom om fagutdanninger der det er behov for arbeidskraft.

9. At kommunen får til et godt samarbeid med bedrifter som kan nyttiggjøre seg ufaglært arbeidskraft ved at de blant gir dem økt kompetanse gjennom det arbeid de settes til. Dette bør være mulig nå med den store utbygging som skal skje på Ringerike.

10. At det er et godt samarbeid med bl.a. Karrieresenteret, OPUS, videregående skole, Arbeidstreningsinstituttet og andre.

11. Det er stort behov for at fylkeskommunen gjennom OPUS øker sin kapasitet også for flyktninger.

12. At kommunen etablerer et tiltaksfond som kan styrke finansingen av nevnte tiltak når behovene overstiger årlige budsjetter.

Økt livskvalitet

Utvalgets utredning er presentert i sak nr. 92/2017 som kan leses på kommunens internettside.

La meg også nevne at funksjonshemmede med uføretrygd også vil få økt livskvalitet dersom de kan ha et arbeid eller aktivitet å være med på. Dette gjelder blant annet. mennesker med psykiske problemer eller som har en psykisk utviklingshemning. Utvalget har ikke hatt som mandat å arbeide med dette spørsmålet.

Går man på Ringerike biblioteks språkkafé på tirsdager så vil man møte mange arbeidsinnvandrere og andre som jobber hardt med å lære seg norsk for å få en jobb i Norge. For disse er det ekstra krevende at de må bekoste norskopplæringen selv. De etterlyser tiltak til hjelp for dem.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags